En viktig årsak til at sitrusskall har fått så dårlig rykte på seg, er at limonen (et stoff som finnes i skallene) kan være svært giftig. Det kan fremkalle alvorlige reaksjoner både i luftveier og på huden, og det er giftig for liv i vann. Skallene inneholder også linalool, som virker avskrekkende på skadedyr. Det ble ganske nylig søkt om at sitrusolje kunne bli godkjent av EU som plantevernmiddel, men søknaden ble faktisk avslått fordi stoffene er såpass giftige… Det er kanskje ikke så rart at det har oppstått en viss bekymring om at sitrus kan drepe både mark og insekter, og at det kan være farlig å ha i jorda.
Samtidig brukes limonen og linalool som duftstoffer og smakstilsetninger i parfymer, mat, lege- og rengjøringsmidler. De fleste av oss har vel spist revet appelsin- eller sitronskall i kaker? Eller vasket rent med noe som lukter nydelig friskt av sitron? Uten limonen hadde hverken appelsiner eller sitroner smakt eller luktet noe særlig. Med andre ord er disse stoffene både veldig giftige – men også helt ok å spise. Det er virkelig ikke rart at det oppstår forvirring!
Det vesentlige her er rett og slett konsentrasjonen. Det aller meste kan i teorien bli giftig for oss i høye nok konsentrasjoner. Kanel inneholder for eksempel et giftstoff som heter kumarin (som også gjør kanel til et vanlig kjerringråd for å bli kvitt alt fra maur til småfluer i kjøkkenhagen), men det skal heldigvis en god del kanel til før vi tar skade av det. Uten kumarin hadde heller ikke kanel smakt noe særlig.
Det holder altså ikke å konludere i at "en ting er giftig så det må vi unngå". Ja, det stemmer at sitrusfrukter inneholder stoffer som kan drepe eller holde skadedyr unna, men heldigvis finnes disse kjemikaliene i forholdsvis små mengder, og de brytes raskt ned. Komposterte sitrusskall utgjør dermed ingen fare for meitemark eller andre nyttedyr og insekter i hagen din.
Kjemisk-syntetiske sprøytemidler
Vi er ikke helt ferdig med å snakke om gift enda. En annen vanlig bekymring er nemlig hvorvidt man får med sprøytemidler i komposten hvis man komposterer sitrusskall. Hvorfor akkurat sitrus er så uglesett, har med å gjøre at sitrus dessverre troner på toppen av “Skitten Nitten”-lista over frukt og bær som inneholder mest sprøytegifter. Denne lista er basert på stikkprøver utført av Mattilsynet. Det er dog litt underlig at rosiner, jordbær og pærer som havner på henholdsvis andre, tredje og fjerdeplass, som regel går under radaren. Det er appelsinskall vi får meldinger om, ikke rosiner!
Og hvorfor er det egentlig bare skallet folk spør om? Vi blir ikke kvitt alle sprøytemiddelrestene ved å vaske og skrelle appelsinen vi har tenkt til å spise. Det er nemlig et soppdrepende middel som heter imazalil som er den store synderen når det gjelder sitrus – og denne giften er systemisk. Det betyr at den absorberes eller tas opp i selve planten, for så å gå videre inn i plantevevet. Dermed hjelper det lite å vaske og skrelle, dessverre.
Så hva med å snu litt på spørsmålet: Vil du spise noe som du er bekymret for å ha i komposten..? Uroer du deg for sprøytemidler, bør du kjøpe økologisk frukt. Og da trenger du heller ikke å være bekymret for å ha skallet i komposten. (Forøvrig er det mange andre fordeler med å kjøpe økologisk også – selv hvis vi ikke tar med bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler i beregningen. Det er bedre for oss, for naturen og for jordhelsa!)
Lav pH – sur jord?
Et litt annet argument vi har sett gå igjen i diskusjonen rundt hvorvidt man kan ha sitrusskall i komposten eller ikke, er at skallene er så sure at komposten og jorda blir sur. Dette kan være skadelig både for mark og insekter, og for plantene som ikke trives i sur jord. Heldigvis er denne problemstillingen betydelig overdrevet.
Bokashi er surt. Både bokashi og bokashivæske har en pH på rundt 4 (hvis vi ikke bruker biokull). Men vi vet at det går over og nøytraliseres i løpet av 1-2 uker etter at du har gravd den ned. Appelsin- og klementinskall har tilfeldigvis også en pH på rundt 4. Da kan du jo tenke deg hvor store mengder sitrusskall du må ha i komposten din for å gjøre den permanent sur! Og hvis det midlertidig skulle bli hakket for surt for meitemarken eller andre småkryp, så trekker de seg bare litt unna, for så å komme tilbake igjen senere. Så dette er i praksis ikke noe vi trenger å bekymre oss over.
Hvor mye sitrus kan man ha i bokashi?
Fettvevet til appelsinen er ganske motstandsdyktig mot nedbryting (det er disse cellene som inneholder limonen og linalool). Særlig i en kaldkompost vil man derfor kunne oppleve at appelsinskall “aldri” brytes ned og bare blir liggende. Det er også mer vesentlig å få en god balanse mellom ulike komponenter i tradisjonell kompost, så der kan man gjerne være varsom med hvor mye sitrus man bruker – samt sørge for å dele den godt opp eller la skallene tørke litt ut på forhånd slik at man får mer fart på sakene.
Heldigvis er ikke dette noe problem i bokashi. Mikroorganismene i bokashistrøet tåler helt fint å “utsettes” for sitrus. Det gjør ingenting at skallene er sure fordi bokashien uansett er sur. Og det er ingen balanse mellom nitrogen- og karbonholdige materialer som vi må passe nøye på. Så du kan ha store mengder skall i bokashien din hvis du ønsker det. Den eneste vesentlige effekten appelsinskall har på bokashi, er at det lukter tydelig appelsin når du åpner bøtta.
// AS