Noen sorter gresskar gir tidlig avling og takler fint en litt kjøligere sommer, slik som spaghetti-, UFO- eller hokkaidogresskar. Skal du derimot dyrke flaskegresskar for eksempel, så bør du ha en lang og varm sommer for å få et godt resultat. Det lønner alltid å lese seg opp på sortene du vurderer så du vet hva de krever og hvor lang utviklingstid de har! I de kaldeste delene av landet blir sommeren dessverre litt for kald og kort for gresskarene, selv for de mer hardføre sortene, med mindre du har plass til å dyrke dem i drivhus.
Såing
Du kan så gresskar direkte på vokseplassen eller forkultivere dem inne. Det er fordeler og ulemper med begge metodene, men med mindre du bor i de varmeste delene av landet vil nok resultatene bli best ved forkultivering.
Gresskarplantene vokser raskt og blir fort litt upraktisk store innendørs. Samtidig er det lurt å gi dem et forsprang inne så de rekker å produsere en del i løpet av sommeren. De tåler ikke lave temperaturer, så en innendørs tjuvstart er smart for å forlenge sesongen. Vi sår ofte gresskar innendørs i slutten av april eller begynnelsen av mai. Gresskar liker dårlig å bli pottet om. Derfor pleier vi å så i nedbrytbare potter av ull eller papp som bare kan settes rett ut i jorda sammen med plantene.
Bruk gjerne hjemmelaget såjord av gammel bokashijord. Har du kun kjøpejord med lite liv, kan du tilsette 2-4% bokashistrø i såjorda.
Direktesår du gresskar må du vente til det er godt og varmt i været. Er jorda for kald kan frøene råtne. Dekk gjerne såplassen med fiberduk for å få temperaturen litt opp. Ofte bør du vente til slutten av mai eller begynnelsen av juni. Sesongen blir da en måned kortere. Vil du direkteså bør du derfor velge sorter med kort utviklingstid.
Hold jorden lett fuktig mens plantene vokser seg større.
Næring
To uker etter spiring kan du begynne å gi gresskarene bokashivæske ukentlig. Det er viktig å tynne den ekstra godt ut i begynnelsen: 1:1000 er vår anbefaling. Når plantene er cirka fire uker gamle kan de få bokashivæske spedd ut 1:100.
Utplanting
Gresskar er ikke glad i å bli flyttet på og kan sture fælt. Vent til frostfaren er over og jorda er god og varm. Venn plantene forsiktig til livet utendørs før du planter dem ut, og hold det lunt på vokseplassen med en fiberduk. Eventuelt kan du bruke en plastflaske med avkuttet topp som minidrivhus. Plant gresskarene ut på en solrik plass.
Plasskrevende planter
Ettersom gresskarplanter blir STORE vil de gjerne ha cirka en kvadratmeter hver. Det kan være litt upraktisk å sette av såpass mye plass i en liten kjøkkenhage, så kanskje du heller kan ha et par gresskar et rotete hjørne i stedet? Gresskar vokser gjerne rett i komposthaugen eller i jordfabrikken også.
Du må også velge om du vil at de skal vokse bortover eller oppover. De blir lange planter, og kan bindes opp i høyden hvis du vil spare plass på bakken. Eller kanskje du kan la dem klatre over en rosebue eller lignende? En gresskarbue som inngang til kjøkkenhagen er både vakkert og praktisk
Gresskarplanter skygger godt ut konkurrerende ugress. Du kan derfor slå to fluer i én smekk: kvele ugress og dyrke gresskar samtidig. Legg ut godt med papp på bakken rundt der gresskaret skal vokse, og la plantene få bre seg utover som de vil. Gresskar er også utmerkede bunndekkere i en skoghage. Lag en haug med næringsrik jord du kan plante dem ut i, og la dem deretter få krype utover.
Gjødsling på vekstplassen
Gresskar er glad i både næring og vann, særlig litt utover i sesongen. De vil også gjerne ha løs og luftig jord. Noen uker før utplanting kan du gjerne grave ned minst én full bokashibøtte på vekstplassen. Det er fint med mye organisk materiale i jorda, samt ladet biokull. Da får jorda en god struktur som gresskarene trives godt i.
Gresskarplantene er spesielt glade i kalium, et næringsstoff det ofte er mye av i bokashi. En annen god kilde til kalium er tang, så hvis du har anledning til å grave ned litt tang på vekstplassen er det supert for gresskarene (husk alltid å høste tang på en bærekraftig måte!).
Vann ukentlig med bokashivæske tynnet ut 1:100. Som en gjennomsnittlig pekepinn vil du trenge cirka 1 liter uttynnet bokashivæske per kvadratmeter jord.
For å begrense ugress rundt plantene dine samt holde på fuktigheten så du ikke må vanne så ofte, dekk alltid jorda. Du kan for eksempel bruke papp, gressklipp eller en ullduk. Etterhvert som gresskarplantene vokser seg større kan du også bruke grovt oppkuttet hageavfall som jorddekke.
Det er viktig at gresskarene har god nok tilgang på vann, særlig hvis det er varmt og tørt utover sommeren når plantene skal utvikle store frukter. God vanning forebygger også melduggangrep. Grav gjerne ned en vanningskrukke ved siden av gresskarplanten, så siver det sakte vann ut i jorda rundt og den holder seg jevnt fuktig.
Når blir det mat?
Som regel er det aktuelt å høste gresskar i måndeskiftet august/september, men vi har faktisk kunnet høste spaghettigresskar så tidlig som slutten av juni, og UFO-gresskar like etterpå. Så det avhenger veldig av hvilke sorter du velger.
Prydgresskar
I tillegg til alle de spiselige variantene kan du også dyrke prydgresskar. Disse må du ikke spise. Prydgresskar inneholder nemlig et giftig stoff som heter curcurbitachin som smaker svært bittert. På grunn av dette bør du heller ikke ta egne frø fra gresskar- eller squashplantene dine hvis enten du eller naboen dyrker prydgresskar. Sortene kan krysse seg med hverandre og avkommet vil også inneholde curcurbitachin.
Det er dog enkelt nok å sikre seg: 1) vit hva du sår, og 2) spis aldri squash eller gresskar som smaker bittert.
Lagring
Gresskar er veldig enkle å lagre. De har et tykt og beskyttende skall og kan ligge i flere måneder etter at de er blitt høstet. Helst bør de ligge litt kjølig, gjerne rundt 10ºC, men de kan klare seg i romtemperatur også. Et år hadde vi faktisk gresskar liggende på stua fra oktober til mars, og de holdt seg utmerket. Det er dog viktig at gresskarene er helt hele. Gresskar med skader i skallet bør spises opp først.
Husk også på å ikke løfte gresskarene etter stilken når du høster dem. Da kan den løsne eller skades og det gjør at gresskaret holder seg dårligere. Løft i stedet opp hele frukten med hånda godt innunder den.
Sykdommer
Akkurat som squash og agurk, er gresskar også ganske utsatt for å bli angrepet av meldugg. Som regel er det bare bladene som rammes, og da er det ikke farlig å spise frukten.
Et lite angrep er hovedsakelig estetisk, men etterhvert som soppen sprer seg og gresskarplanten får stadig færre blader som kan bedrive fotosyntese, vil også produksjonen av frukt stoppe opp. Meldugg oppstår særlig i tørt og varmt vær.
Som forebyggende behandling mot meldugg kan du spraye med Microferm, én gang i uken, tynnet ut 1:100 med vann. Du kan også bruke Microferm for å redusere skadeomfanget når planten først er blitt infisert.
// AS