Vi kan dyrke hodekål over hele landet, og har gjort det siden 1600-tallet. Det er litt usikkerhet rundt hodekålens opprinnelse, men mest sannsynlig begynte man å dyrke den i Europa så tidlig som for 2000 år siden. De vanligste typene hodekål er hvitkål, spisskål, rødkål og savoykål.
Såing
Forkultiver hodekålen innendørs i april. Bruk gjerne hjemmelaget såjord av gammel bokashijord. Har du kun kjøpejord med lite liv, kan du tilsette 2-4% bokashistrø i såjorda. Så frøene 0,5-1 cm dypt og plasser dem i romtemperatur frem til de spirer.
Så snart frøene spirer kan du sette pottene litt kjøligere. Det er også fint om du har vekstlys, så får du kompakte og tykke planter som ikke strekker seg for mye.
Hold jorden lett fuktig mens plantene vokser seg større.
Næring
2-3 uker etter spiring kan du begynne å gi dem litt bokashivæske ukentlig, men det er viktig å tynne ekstra godt ut i starten: 1:1000 er vår anbefaling.
Når plantene er ca 5 uker gamle kan de få bokashivæske spedd ut 1:100. Som en gjennomsnittlig pekepinn vil du trenge cirka 1 liter uttynnet bokashivæske per kvadratmeter jord, men ikke vann så mye at jorda blir klissvåt.
Hodekål er svært næringskrevende planter, men som regel er det litt senere i vekstfasen når de begynner å danne hoder at hodekålen krever mest næring.
Selv med insektsnett kan det fort bli litt gnag på bladverket, blant annet av snegler. Heldigvis blir det mye god mat i kålhodene likevel!
Utplanting
Venn plantene til å være utendørs ved å flytte dem ut og inn igjen i lengre og lengre perioder. La dem stå i skyggen, først et par timer, og så mer og mer til du er klar til å plante dem ut. Plantene herdes i løpet av en halv uke.
La hver hodekål ha litt avstand til nærmeste nabo, og ikke plant ut mer enn 5 stykker per kvadratmeter. Du kan plante ut hodekålen så snart faren for nattefrost er over.
Husk også at hodekål må beskyttes mot diverse skadedyr, så bruk et kålnett eller fiberduk til å holde kålsommerfugl og kompani unna.
Gjødsling på vekstplassen
Hodekål trenger mye næring, og vil også ha jevn tilgang på vann. Noen uker før utplanting kan du gjerne grave ned 1-2 fulle bokashibøtter i pallekarmen. Det er også fint å blande inn litt gressklipp hvis du har. Hodekål vokser fint i leirholdig jord, mens hvis jorda di er mer sandholdig er det ekstra viktig å tilføre nok organisk materiale.
Hodekål trenger også en god del vann på grunn av de store bladene. Har kålen det for tørt vil den utvikle små hoder. Bland ladet biokull eller Edasil i jorda for å hindre den i å tørke ut. Grav også gjerne ned en vanningskrukke mellom plantene, så siver det sakte vann ut i jorda rundt og den holder seg jevnt fuktig.
Vann ukentlig med bokashivæske tynnet ut 1:100. Som en gjennomsnittlig pekepinn vil du trenge cirka 1 liter uttynnet bokashivæske per kvadratmeter. Utover på sensommeren er det også fint å spe på litt ekstra med litt gull- eller neslevann.
For å hindre ugress rundt plantene dine samt holde på fuktigheten så du ikke må vanne så ofte, dekk alltid jorda. Du kan for eksempel bruke gressklipp eller en ullduk.
Når blir det mat?
Hodekål kan høstes etter cirka 4 måneder, når hodet kjennes kompakt og fint ut. Kålen tåler litt frost, men lagringsevnen blir betydelig svekket hvis plantene har fått frostskader.
Skadedyr og sykdommer
Hodekål er, som andre kålvekster, utsatt for insektsskader. Det er særlig kålflue, kålmøll og kålsommerfugler som skaper problemer. Mange av larvene er grønne, så de er svært vanskelige å oppdage. Insektsnett eller fiberduk er derfor lurt. Kålsommerfuglen kan greie å legge egg gjennom nett/duk, men det reduserer i alle fall angrepet. Prøv å sørge for at det er luft mellom plantene og nettet/duken, så kommer ikke sommerfuglen til.
Vi forkultiverer også hodekålen for å få et lite forsprang på skadedyrene.
Kålvekster er også utsatt for noen jordboende sykdommer, som klumprot og råtesopper. Dyrk derfor ikke kål på samme plass år etter år – praktiser i stedet vekstskifte.
// AS