Kålmøll-erfaringer 2016

Sesongens andre generasjon kålmøll skal være i full aktivitet. Vi har så langt ikke sett noe til dem, men første generasjon gjorde stor skade hos oss. Slik rustet vi oss til runde nummer to med fiberduksekker, sykkelstrikker og insektnett til tvillingvogn.

Kålmøllens herjinger

Kålmøllen herjer sommeren 2016. Den går etter såkalte korsblomstrede plantevekster. Noen fullstendig liste over slike har vi ikke funnet, men blant favorittene vi deler (kålmøllen og vi) er: ruccola, reddiker, brønnkarse, grønnkål, svartkål, kålrot, broccoli, mainepe og pak choi.

I tillegg ble både spinat, pastinakk og mangold (som ikke er korsblomstrede arter) hardt angrepet når de stod tett på henholdsvis brønnkarse, kålrot og ruccola hos oss. Vi endte opp med å rigge om kjøkkenhagen vår, slik at ingen av de korsblomstrede sortene over vokser åpent og utildekket nå.

You win some, you lose some

Dette er ikke akkurat en seierherres historie om bekjempelse av kålmøll. Vi har tapt noen slag i år: Under angrepet fra første generasjon møll rev vi opp grønnkål, svartkål, kålrot, brønnkarse, broccoli, ruccola og reddiker. Luket det vekk. Vi hadde mengder av møll! Det meste sådde vi på ny under dekke av ulike slag. Noe av det har fungert, men ikke alt. Det blir det verdifulle erfaringer av.

Den som gir seg, har tapt

Midt i juli har vi mindre av alt, på helt andre voksesteder. Vi har ingen kålrot, og det spørs om tredje sådd av grønnkål og broccoli rekker å modne. Ingenting korsblomstret vokser i pallekarm eller på friland lenger; bortsett fra én test med ruccola i pallekarm under fiberduk. Men det er vanskelig å få fiberduken til å sitte tett nok rundt en hel pallekarm til å holde kålmøllen ute, så vi er spente på om det holder.

Vi har altså ikke alt vi ønsket oss i år. Men vi har foreløpig ingen andregenerasjons kålmøll heller; og vi har HELT PERFEKT brønnkarse og ruccola til frokost!

Fiberduksekk og sykkelstrikk

Vi har tidligere skrevet om hvordan vi dyrker i sorteringssekker fra Clas Ohlson. Sekkene kjøpte vi i 3-pack til 30 kroner pakken i 2015. Sammen med 3-pack med smarte fiberduksekker (også fra Clas Ohlson) blir de supre dyrkekits. (Sorteringssekkene finner vi ikke i CO-butikkene lenger, men det finnes sikkert noe liknenede å få tak i mange steder.) Sammen med plantebøyler (slike til å støtte høye planter med) og sykkelstrikker (til å feste rundt «magen» på plantesekkene så fiberduksekken sitter tett, tett) gir de også effektiv beskyttelse mot kålmøll, ser det ut til.

Plantebøylene er viktige, slik at fiberduken ikke blir liggende nedpå plantene. Gjør den det, legger kålmøllen egg gjennom fiberduken, og du har sultne larver på plantene noen uker senere.

Første runde ruccola og reddiker under fiberduksekk og sykkelstrikk var spirer vi hadde sådd i åpen pallekarm først, og så flyttet over i sekker. Men spirene var antakelig allerede blitt utsatt for kålmøll og hadde egg med seg inn under fiberduksekkene, for småplantene fikk snart store skader. Ruccolaen ga vi opp, men reddikene gir vi en sjanse, selv om risene ser elendige ut. Brønnkarse og pak choi, som ble sådd rett i sekker, har klart seg utmerket!

Det blir jo ikke kjempestore avlinger i slike sekker, da må du ha veldig mange av dem. Vi dyrker to-og-to sekker med brønnkarse, reddiker og pak choi (på bildet). Alt dette gror fort, og er vi flinke til å så jevnlig i sekkene, bør vi klare oss noenlunde. Både pak choi og brønnkarse gror dessuten raskt ut igjen når vi har plukket blader fra plantene. (I en siste sekk har vi også forsøkt å så grønnkål ganske sent i juni. Det kaaaaan gå?)

Insektnett til tvillingvogn

Vi har et hat/elsk-forhold til fiberduk. De er rimelige og nyttige (for eksempel som beskyttelse mot nattekulda om våren), de slipper igjennom bra med lys, og vi vil ikke egentlig unnvære dem. Men de går også fort i stykker og er upraktiske å åpne og feste igjen daglig (minst!) for å vanne og høste.

Så til to store plantekar på terrassen (egentlig jordfabrikker fra i høst/vinter) bestilte vi insektnett for tvillingvogn! Nettene har strikker nederst og er superenkle å åpne og «lukke». Vi bruker støttebøyler til å holde disse også oppe, og foreløpig får både reddiker og ruccola vokse i fred under hvert sitt insektnett.

Grønnsåpevann

Hage- og gartnerbloggen Datsja melder at de har hatt suksess med å dusje plantene sine grundig med 10% grønnsåpevann mot kålmøll. Det er altså 1 liter grønnsåpe i en 10-liters bøtte med vann. Samlet sett ser det ut til at erfraringene med grønnsåpevann mot kålmøll spriker noe, og selv har vi ikke forsøkt systematisk nok (eller sterk nok blanding, åpenbart) til at vi tør si noe. Men grønnsåpevann er enkelt, rimelig og tilgjengelig; og vi har absolutt tenkt til å prøve det når (hvis?) kålmøllen kommer svermende på ny.

Hva med Turex?

I Sverige (og Danmark) leser vi at flere bruker et middel som heter Turex både mot kålmøll og sommerfugllarver etc. i kjøkkenhagene sine. Dette fungerer åpenbart! I Sverige er Turex også skjent under navnet «Larvskydd». Turex er et mikrobiologisk produkt som inneholder bakterien Bacillus thuringiensis, og det er tillatt i økologisk dyrking. Vi har forsøkt å få tak i det i Norge uten hell. Tro om preparatet er godkjent i Norge i det hele tatt? Vi spurte Mattilsynet.

/ah/bokashinorge.no