Når vi bruker vi tang som gjødsel, mater vi ikke plantene direkte – vi mater jorda. Det tar litt tid før næringen i tangen blir tilgjengelig for plantene våre. Først må nemlig jordmikrobene få lov til å gjøre jobben sin og bryte den ned. Hvor lang tid det tar før for eksempel nitrogenet blir tilgjengelig, avhenger av hvor sterkt bundet det er i kjemiske forbindelser (dette varierer mellom ulike typer tang). Først når det er gjort, kan plantene begynne å ta næringen i bruk. Derfor sanker jeg hovedsakelig tang nå på høsten, så vet jeg at jorda har god tid til å bryte den ned før plantene behøver næringen.
En av de store fordelene med langtidsvirkende naturlig gjødsel (slik som tang, gress, brennesle og dyremøkk) kontra kunstgjødsel, er at næringen bindes mye bedre til jorda. Den skylles ikke ut hvis ingen planter tar den opp umiddelbart. Så tangen kan gjerne ligge der vinteren gjennom og sakte forbedre jorda!
En annen åpenbar fordel er at at tang, som annet organisk materiale, også er veldig positivt for jordstrukturen. Og bruker man den som jorddekke, holder den ugress fra å spire og fukten fra å fordampe, slik som for eksempel et dekke av gressklipp ville gjort. Det er også blitt gjort forsøk med tang hvor man har funnet at tang styrker plantenes immunforsvar og har en positiv effekt mot sopp og skadedyr.
Når du skal sanke tang så velg helst en plass med god vanngjennomstrømming, og ikke i nærheten av utslipp. Det er også lurt å sjekke tidevannstabellen først så vannet ikke er på det høyeste når du drar ut.
Jeg sanker bare tang som har blitt skylt i land ettersom jeg bor ved Oslofjorden. Her sliter tang og tare (og hele resten av fjorden for den saks skyld) på grunn av utslipp, avrenning og en lang rekke andre ting vi mennesker bedriver... Derfor synes jeg det er bedre å bruke den tangen som allerede er død. Ilandskylt tang er mindre saltholdig, men kan inneholde mindre kalium enn fersk tang. Uansett er den et utmerket tillegg til hagen min. Høster du levende tang så husk å bare ta de øverste delene. Bruk en kniv eller saks og la festet stå igjen så tangen kan vokse videre! Husk også på at tangen er noens hjem, både den levende og den ilandskylte, så sank med måte.
Når jeg sanker tang, finner jeg alltid plastsøppel, isoporbiter, taurester og fiskegarn. Plukk det opp og ta det med deg hjem! Jeg synes det er en veldig god byttehandel. Vi får tang til hagen, og havet får litt hjelp av oss til å fjerne potensielle dødsfeller for fugl og fisk. Dette er også kilder til mikroplast som vi selv får i kroppen etterhvert, så vi kan like gjerne gjøre det for vår egen del.
Vel hjemme skyller jeg kjapt av tangen med hageslangen så det ikke blir for salt for plantene mine. Hvor nødvendig dette er strides de lærde om, men jeg tenker at en kjapp skyll er greit for sikkerhets skyld. Så går tangen rett i pallekarmene som jorddekke og der skal den få ligge til våren. Da kan jeg blande unedbrutte rester inn i jorda neste gang jeg skal lade den med bokashi.
Helt til sist er det verdt å nevne at tang kan ta opp en del av giftstoffene vi har forurenset havet med. Det er absolutt ikke en unik egenskap, alt liv kan gjøre det i litt ulik grad – men det kan være greit å være klar over hvis man (som meg) bor et sted hvor det er mye forurensning i havet. Tang er et veldig godt tilskudd, men bor du en plass du ikke ville spist tangen, bør du heller ikke la den være hovedkilden din til gjødsel.
// AS