Du visste kanskje at tradisjonell varmkompostering avgir drivhusgasser som CO2 og lystgass? Dette er karbonforbindelser som kunne stimulert mikrolivet i hagejorden din, men som i stedet forsvinner ut i atmosfæren gjennom forbrenningsprosessene i kompostbingen. Mye av nitrogenet (som du helst vil føre tilbake til jorda) går dessuten tapt som ammoniakk.
Nederlandske forskere har undersøkt forskjellene på bokashikompost (med fermentering) og tradisjonell varmkompostering av organisk avfall,
ompost. Resultatene er publisert i denne forskningsrapporten (2013, engelsk). Den er interessant lesning.
Betydelig mindre svinn
Hver av haugene de nederlandske forskerne lagde, inneholdt 13 400 kg med organisk materiale. Bokashihaugen fikk en tilleggsvekt på 992 kg (bestående av Microferm, vann, leirmineraler og skjellsand – alle ingredienser for å fermentere hageavfall) slik at totalvekten kom opp i 14 322 kg.
Da forsøket var ferdig, var sluttvekten til den tradisjonelle komposten 5,070 kg, mens Bokashien veide 13,870 kg.
8 336 kg (altså 60,2% av den opprinnelige vekten) hadde forsvunnet fra den tradisjonelle komposten. Mens i Bokashi-haugen hadde bare 459 kg (altså 3,2% av den opprinnelige vekten) forsvunnet.
Ikke helt nullutslipp
Da vi startet opp med bokashi, leste vi om nullutslipp og tenkte: Oi! Kan det være sant? Det er det ikke. Under fermenteringen i lufttett bøtte slippes det riktig nok nesten ikke ikke ut avgasser, men der omdannes ikke matavfallet til jord heller.
Biologisk omdanning av organisk materiale til jord avgir blant annet CO2, fordi mikroorganismene som står for omdanningen, spiser karbonforbindelser og ånder ut CO2. Men når matavfall er fermentert og konservert, kan man blande det i jorda der plantene vokser, og sikre at omdanningen skjer nær voksende planter. Tilgangen på næring i det organiske materialet gir en oppblomstring av jordmikrober. Når dette skjer der plantene vokser, kan mer av næringen tas opp i plantene, og mindre vil vaskes ut i regnvann eller dampe vekk som gass.
Noe karbon slippes altså ut dersom det ikke stabiliseres i jorda, og noe av dette vil forsvinne som avgasser også under omdanningen av bokashi. Men mikrobene må nesten få lov til å puste litt..! Så ikke helt nullutslipp altså, men betydelig lavere enn tradisjonell kompostering likevel.
Forbrenning versus fermentering
Tradisjonell varmkompostering er en forbrenningsprosess, og i denne prosessen slippes det ut CO2 og metangass (samt et par svært potente drivhusgasser til, men i mindre omfang [Footer 2014: 11–12]). De nederlandske forskerne beregnet totalt karbonutslipp både fra bokashihaugen og fra den tradisjonelle komposteringsprosessen, og konkluderer med at: «Bokashimetoden gir et betydelig lavere CO2-fotavtrykk enn vanlig varmkompostering.»
Utslippene fra tradisjonell varmkompostering er mest karbon, som karbondioksid og metan. Men også dinitrogenoksid, lystgass, avgis i mer beskjedne mengder. Dinitrogenoksid er omtrent 300 ganger mer potent som drivhusgass enn CO2 [Footer 2014: 11]. Med tradisjonell kompostering går altså mange karbonforbindelser ut i luften allerede i bingen i stedet for å bringes tilbake i jorden, hvor mikrolivet kunne ha utnyttet dem og skapt en mer levende jord.
Nedbrytingen ved fermentering i bokashibøtta er derimot en kald prosess. Det skjer ingen forbrenning, og karbon slippes ikke ut i atmosfæren som drivhusgasser under fermenteringen, men føres tilbake til jorden hvor det gjør nytte for seg: Der kan det viktige mikrolivet i jorden utnytte karbonforbindelsene og omdanne dem til næring som plantene i sin tur kan ta opp.
Forsøket viste at bokashi hadde et C/N-forhold, altså forholdet mellom opptakbart karbon (C) og nitrogen (N), på 19,5 – mens tradisjonell kompost hadde 10,1. Et høyt tall her er viktig for innholdet av organisk materiale i jorda og jordas fruktbarhet. Tradisjonell kompost scoret lavere enn Bokashi på innhold av alt som ble målt, ikke uventet når såpass mye mer av det opprinnelige materialet ble borte.
Andre (miljø)gevinster
Mens den tradisjonelle komposthaugen på sementgulvet i Nederland måtte luftes og vendes jevnlig, behøvde bokashihaugen ingen bearbeiding i det hele tatt. Det kjenner vi igjen – bokashi er både enkelt og effektivt!
Omdanningen av fermentert bokashi til jord går dessuten mye raskere (2–6 uker under optimale temperaturforhold) enn tradisjonell kompostering, som tar mange måneder. Bokashi er plasseffektivt og åpner for at folk som bor i byer og på tettsteder uten store hager også kan håndtere matavfallet sitt enkelt. Uten vond lukt, miljøvennlig og nullreist – på liten plass. Det utgjør et stort og viktig miljøpotensial i seg selv.
Med mindre svinn og mindre jobb blir bokashi attraktivt også utover klimaperspektivet. Tid er penger. Og når du lager din egen næringsrike kompostjord og flytende gjødsel med bokashi, legger du igjen mye mindre penger på hagesentrene i løpet av en sesong. Uansett om du har hage eller dyrker på balkongen, i vinduskarmen, i bakgården eller i koloni-/ parsellhage.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
KILDER:
Fermentation versus composting (2013), Feed Innovation Services BV, Nederland
Footer, Adam (2014) Bokashi Composting. Scrap to Soil in weeks. New Society Publishers, Canada
Den sista skörden, dokumentar, SVT (2017), Sverige
Harlén, Jenny (2017) «Mikrobene i bøtta og i jorden» i boken Bokashi. Kjøkkenkompost for alle (Anette Hjerde, 2017), Norge