Vilmatomatene som vi sådde i januar ga tomater siden 12. mai det året. Fortsatt var det både kart, blomster og rødmende tomater på plantene da juni ble juli, og fortsatt stod noen av dem inne i vinduskarmen.
Men det var varmt der. Det var dessuten blitt ferietid, vi skulle bort noen dager og tomatene kunne ikke stå lenger i den brennhete vinduskarmen i relativt store, men likevel for små potter. De måtte ut. I drivhustunnelen, i store bed eller potter. I jord med bokashi og annet organisk materiale, samt gressklipp som jorddekke, kunne de klare seg uten vanning noen dager.
Jordfabrikk i krukke
Drivhuset var som alltid stappfullt ved inngangen til sommerferien, blant mye annet av Vilmatomater som ble plantet ut der mye tidligere. De stod i dype bed av pallekarmer i drivhuset, og stortrivdes. I bedene i drivhuset er det hestemøkk, hønsemøkk og halm fra vinterens varmbenk, planteavfall fra våronna i hagen, litt tang, bokashi og hagekompostjord fra en snill nabo på toppen. Når bedene i drivhuset er fulle, begynner vi å dyrke i dyrkesekker. De er sterke, fleksible og plassbesparende: bare å brette sammen og legge i hylla til høsten. Dessuten er de store og rommer mye jord og bokashi. Vi hadde allerede begynt å forberede flere sekker i drivhuset. Hestemøkk og halm fra varmbenken og noen planterester hadde funnet veien ned i dem. Dagen i forveien hadde vi også fordelt en bøtte fermentert bokashi i tre av sekkene og blandet og dekket til med jord. De var blitt jordfabrikker. Tanken var at de skulle få stå sine to uker før vi skulle plante ut forkultiverte agurker i dem.
Men vi hadde glemt Vilma i vinduskarmen.
Tomater rett i bokashien
Dette er kanskje litt sånn "ikke prøv dette hjemme". Eller gjør det! Bare vær klar over at du gjør en bokashi stresstest. (Vit også at du ikke er alene: Vi vet om maaange som "synder" med oss i dette. De blåser i å vente i to uker, nærmest konsekvent, og får som regel knallfine planter likevel.)
Anbefalingen er å vente i to uker etter at du har gravd bokashi i jorden, før du setter ut planter med lange røtter der. Nynedgravd bokashi har lav pH de første par ukene. Hvor sur jorden blir, varierer; og det varierer hvor lav pH ulike planter liker og tåler. Vel. Vi plantet altså etablerte tomater og pur unge agurkplanter dypt ned i nynedgravd bokashi i drivhustunnelen. Det var varmt i sekkene da vi lagde groper til plantene. Bokashi utvikler også litt varme under omdanningen, men ikke så mye at det starter en forbrenningsprosess. Fermenterte eplebiter, brødrester og rekeskall ble skuffet til side. Det luktet friskt av bokashi. Vi stappet plantene nedi og vannet litt.
Slik gikk det
To dager senere har vi ikke sett noen tegn til mistrivsel! Vi vet ikke om noen planter som IKKE liker bokashi, men vi vet ikke om noen som elsker bokashi så mye som tomater heller. Når vi potter om helt unge tomatplanter i potter med bokashijord i bunnen, pleier de å henge med hodet det første døgnet eller så. Det ser alltid litt dramatisk ut, vi vet at det er tøft å bli pottet om. Disse plantene var mer etablert og så ut til å kose seg rett i bokashien fra første øyeblikk. De unge agurkene også!
Beviser eller motbeviser dette noe? Nja, nei. Vi holder på anbefalingen om å vente et par uker dersom du vil være på den sikre siden. Og dersom du skal plante ut mindre robuste og bokashi-elskende planter enn tomater (og agurk, åpenbart). Men det viser nok også et viktig poeng med bokashien din: Den er organisk materiale med stor variasjon og levende mikroorganismer. Full av næring og energi; men mengde, sammensetning, pH-verdi og mikroliv skifter. Den lever, det er DET som er så herlig.
Så vi får teste litt, prøve oss frem; produsere og dele bokashi-erfaringer.
Lykke til!
/ah, boakshinorge.no