Den gode nyheten er at den aller beste jorda lager du faktisk selv – og du har sannsynligvis de fleste ingrediensene du behøver allerede. Matavfall, løv, gressklipp og planterester kan nemlig bli til verdens beste jord. Du sparer både miljøet og lommeboka når du resirkuler næringsstoffene i det som mange kanskje ville kastet eller kjørt til gjenbruksstasjonen.
Med bokashi kan du forvandle alt du har av mat- og hageavfall til næringsrik jord, uten at du behøver å slite livet av deg med vending og lufting. Mikroorganismer, sopp og meitemark kan nemlig gjøre nesten hele jobben for oss hvis vi bare legger forholdene litt til rette.
Kompostjord av matavfall
Matrestene dine er en fantastisk og verdifull ressurs, ikke søppel! Ved å fermentere matavfallet, bevarer vi næringsstoffene svært effektivt. Bokashi tar liten plass og passer både i leilighet i byen og i hus med hage. Til forskjell fra tradisjonell kompost trenger ikke matavfallet å sorteres, vendes eller holdes varmt. Kjøtt, fisk og grønnsaker – alt går i bøtta! Det eneste du bør unngå er flytende matrester som suppe og yoghurt.
Slik gjør du det:
- Matavfall + bokashistrø i bøtta
Samle matavfall i en boks på benken i løpet av dagen, og fyll i bokashibøtta én gang daglig. Strø over 2 spiseskjeer bokashistrø per liter matavfall. Bruk litt ekstra strø på kjøtt, bein og fett. Grunnen til at bøtta ikke bør åpnes for ofte, er at bokashimikrobene vil ha minst mulig luft.
- To ukers fermentering inne
Når bøtta er full, skal den stå innendørs og fermentere i to uker. Tapp ut væske 1-2 ganger i uken. Tynnet ut med vann 1:100 blir bokashivæsken flytende gjødsel til plantene dine.
- Kontakt med jord
Etter to uker kan innholdet i bøtta i kontakt med jord for å bli til jord. Bland godt i en kasse med jord, i pallekarmer, eller rett i bakken. Dekk til med 10-15 cm jord. Ved gode forhold vil matavfallet være ferdig omdannet i løpet av 2-4 uker. Bokashimikrobene må ha minst 15ºC for å gjøre jobben sin effektivt. Ved lavere temperaturer går de etterhvert i dvale.
Den ferdige bokashijorda er både næringsrik og full av viktige mikrober. Bland den gjerne ut 1:3 med hagejord så det ikke blir for sterk kost for plantene dine.
Dette trenger du for å lage jord av matavfallet ditt:
Kompostjord av hageavfall
Det er ikke bare matavfallet som kan fermenteres. Alt organisk materiale har potensiale for å bli til jord! Derfor kan vi gjerne fermentere hageavfallet også. Gressklipp, løv, småkvist og annet rusk og rask – for eksempel. Når du komposterer hageavfallet ved hjelp av Microferm (som inneholder de samme mikrobene som bokashistrøet) bevarer du mer næringsstoffer enn ved tradisjonell kompostering, samtidig som du unngår at hagekomposten blir et sneglehotell. Nedbrytingen går dessuten raskere.
Slik gjør du det:
- Bland ut Microferm med lunkent vann. Bruk 1-2 dl Microferm til en 10-liters kanne. Jo mer kvist og tyngre materiale du har, jo mer Microferm bør du bruke.
- Dekk bunnen av en lufttett sekk (eller annen beholder) med biokull for å absorbere overskuddsvæske.
- Spray hageavfallet jevnt med Microferm etterhvert som du stapper det ned i sekken. Trykk det godt sammen så det ikke blir plass til luft.
- La det stå til fermentering i 6-8 uker. Temperaturen bør være over 15ºC.
- Etter 6-8 uker kan innholdet i sekken graves ned i bed eller pallekarm. Der vil det omdannes til jord, akkurat på samme måte som bokashi av matavfall.
Fermenteringen og omdanningen til jord vil gå raskere jo mindre biter du har. Har du gressklipper som tåler litt, kan du legge det mykere hageavfallet utover plena og kjøre over det først slik at det blir delt godt opp. Og er du heldig og har en kompostkvern må du gjerne bruke den også.
Dette trenger du for å lage jord av hageavfallet:
Det er utrolig hvor mye jord vi kan lage selv på denne måten. Den eneste begrensningen er i grunn hvor mye mat- og hageavfall du greier å få fatt på. Kanskje naboene har litt gressklipp og småkvist de kan gi til deg i stedet for å kjøre det vekk? Å lage jorda selv er utvilsomt et mer miljøvennlig og gøy prosjekt enn å slepe med seg sekk på sekk hjem fra plantesenteret – og kvaliteten på jorda blir mye bedre.
// AS