Det er ikke akkurat noen jobb å følge opp temperaturen i en nyanlagt varmbenk. Det er rett og slett helt umulig å la være. Så spennende! Vi må ut og sjekke to–tre ganger den første dagen. Og hele uken er det første vi gjør når vi kommer hjem på ettermiddagene, å fylle en bøtte med rykende varmt vann fra springen og løpe ut for å sjekke termometeret i varmbenken.
Les også
Kapittel 1: Varmbenk av pallekarmer
Kapittel 2: Vi fyrer opp varmbenken med hestemøkk og halm
Vi tømmer varmt vann over innholdet både når vi anlegger varmbenken og en gang om dagen de første dagene etterpå. Materialet i benken trenger både varme og fuktighet for å komme i gang. Halmen vi har brukt i år, er gjennomtrukket av urinstoffer fra hønene, så det er i grunnen lett gjort. Men vi kickstarer benken med noen bøtter varmt vann de første 4–5 dagene likevel.
Fra 0 til 44 grader på sju vinterdager
Den første dagen skjedde det ikke stort i år. Null grader. Men allerede neste ettermiddag (mandag) har temperaturen steget til 17 grader i benken. Og ute er det minus fire. Yesss! Det funker i år også. Vi hiver på en bøtte varmt vann for sikkerhets skyld.
For de neste dagene gjør værmeldingen sitt til å øke spenningen: den lover minus seks–sju grader og iskald, sterk vind. Det er utfordrende for varmbenken. Tirsdag måler vi 25 grader i benken. Kjempebra. En bøtte til med varmt vann. Men så merker vi kulda og vinden: De neste dagene går det tregere, men fortsatt øker varmen på litt hver dag. På fredag har den krøpet opp til 36 grader, og bare et par grader til dagen etter. Det gir en temperaturforskjell på over 40 grader mellom temperaturen i benken og i luften utenfor. 36 grader er ikke på noen måte kjempevarmt for en varmbenk, men ikke krise heller. Kan vi like gjerne legge jord på og plante ut og så nå, tro? Skal den ikke bli så mye varmere i år? Det vanlige er å vente 10–14 dager etter at en varmbenk er fylt, før man sår i den. Den skal også ha sluttet å stige, temperaturen skal være stabil eller forsiktig synkende. Vi får vente litt til.
Og neste dag har det virkelig skjedd noe. Temperaturen er 44 grader, en skikkelig økning igjen. Men det viktigste (og herligste) er kanskje at benken kjennes så annerledes: Det anger og damper av den! Den liksom puster og ryker og lever i kjøkkenhagen. Det dogger på brilleglassene når vi gløtter på lokket. Hallelujah. Noen dager til nå, så sår vi i varmbenken!