Noen synes den er litt traust, og kålroten har sin plass som tilbehør til diverse norsk tradisjonsmat, men den er mye mer fleksibel i bruk enn man kanskje tror. Kålrot er spesielt rik på C-vitamin, og kan brukes både rå, kokt og ovnsbakt. Vår favoritt her hjemme er å lage kålrot-fries eller å ostegratinere den sammen med gulrot, potet og en god neve timian!
Såing
Du kan direkteså kålrot, men har du snegler eller andre skadedyr lønner det seg å forkultivere. Kålrota er ikke spesielt glad i å pottes om, men så lenge du er forsiktig når du gjør det (og ikke potter om flere ganger enn ytterst nødvendig), så går det likevel veldig fint.
Begynn i mars eller april (avhengig av hvor du bor i landet) med å forkultivere kålroten innendørs. Bruk gjerne hjemmelaget såjord av gammel bokashijord. Har du kun kjøpejord med lite liv, kan du tilsette 2-4% bokashistrø i såjorda. Så frøene 1 cm dypt og plasser dem i romtemperatur frem til de spirer.
Så snart frøene spirer kan du sette pottene litt kjøligere. Det er også fint om du har vekstlys, så får du kompakte og tykke planter som ikke strekker seg for mye.
Hold jorden lett fuktig mens kålrotplantene vokser seg større.
Vil du direkteså kålrotfrøene, vent til jorda kjennes litt oppvarmet ut – ofte skjer det rundt månedsskiftet mai/juni.
Næring
2-3 uker etter spiring kan du begynne å gi dem litt bokashivæske ukentlig, men det er viktig å tynne ekstra godt ut i starten: 1:1000 er vår anbefaling.
Når plantene er cirka 5 uker gamle kan de få bokashivæske spedd ut 1:100. Som en gjennomsnittlig pekepinn vil du trenge omtrent 1 liter uttynnet bokashivæske per kvadratmeter jord, men ikke vann så mye at jorda blir klissvåt.
Utplanting
Venn plantene til å være utendørs ved å flytte dem ut og inn igjen i lengre og lengre perioder. La dem stå i skyggen, først et par timer, og så mer og mer til du er klar til å plante dem ut. Plantene herdes i løpet av en halv uke.
Du kan plante ut kålrotplantene så snart faren for nattefrost er over. La hver kålrot ha cirka 30-40 cm avstand til nærmeste nabo. Det holder som regel med 6 planter per kvadratmeter.
Husk også at kålrot, som alle andre vekster i kålfamilien, må beskyttes mot diverse skadedyr. Bruk et insektsnett eller en fiberduk til å holde kålsommerfugl og kompani på trygg avstand.
Gjødsling på vekstplassen
Kålrot stiller ikke så høye krav, og er ikke like næringskrevende som en del andre kålvekster. Noen uker før utplanting kan du gjerne grave en full bokashibøtte i pallekarmen. Gressklipp er også fint å blande inn.
Kålrota vil ha mye organisk materiale i jorda. Den kan bli ganske rar i formen hvis jorda den vokser i er for kompakt. Bruk også ladet biokull eller Edasil i jorda for å hindre den i å tørke ut. Grav gjerne ned en vanningskrukke midt mellom plantene, så sørger du for jevn vanntilgang.
Det må dog ikke bli for mye av det gode, for kålrot liker dårlig å stå for fuktig. God drenering er derfor viktig. Mye organisk materiale og biokull hjelper heldigvis godt på dette også! Blir vanntilgangen veldig ujevn, kan kålrota ofte sprekke opp litt.
Vann kålrota ukentlig med bokashivæske tynnet ut 1:100. Som en gjennomsnittlig pekepinn vil du trenge cirka 1 liter uttynnet bokashivæske per kvadratmeter.
For å hindre ugress rundt plantene dine samt holde på fuktigheten så du ikke må vanne så ofte, dekk alltid jorda. Du kan for eksempel bruke gressklipp eller en ullduk.
Når blir det mat?
Kålrot kan høstes etter cirka 3 måneder. De bør være minst 8-10 cm i diameter før du begynner å høste. Høst dem før de rekker å vokse seg over 1 kilo, da de kan bli litt treene.
De tåler litt frost, så de kan godt bli stående ute en god stund utover høsten.
Skadedyr og sykdommer
Kålrot er, som andre kålvekster, utsatt for insektsskader fra kålflue, kålmøll og kålsommerfugler. Mange av larvene er grønne, så de er svært vanskelige å oppdage. Insektsnett eller fiberduk er derfor lurt. Kålsommerfuglen kan greie å legge egg gjennom nett/duk, men det reduserer i alle fall angrepet. Prøv å sørge for at det er luft mellom plantene og nettet/duken, så kommer ikke sommerfuglen til.
Kålrot er også utsatt for noen jordboende sykdommer, spesielt klumprot. Dyrk derfor ikke kål på samme plass år etter år – praktiser i stedet vekstskifte. Jevn tilgang på vann og næring virker beskyttende mot råte.
I tillegg er kålrota utsatt for jordlopper. De er særlig et problem i tørt vær. Fiberduk kan til en viss grad beskytte mot jordlopper.
// AS