Knutekål kan være både lys grønn og vakker dyplilla. Vi dyrker som regel lilla varianter, rett og slett fordi de er så utrolig fine å se på. Smaken minner om en slags mild kålrot blandet med nepe – og med en knasende epleaktig sprøhet.
Såing
Forkultiver knutekålen innendørs i mars/april. Bruk gjerne hjemmelaget såjord av gammel bokashijord. Har du kun kjøpejord med lite liv, kan du tilsette 2-4% bokashistrø i såjorda. Så frøene ca 1 cm dypt og plasser dem i romtemperatur frem til de spirer.
Så snart frøene spirer kan du sette pottene litt kjøligere. Det er også fint om du har vekstlys, så får du kompakte og tykke planter som ikke strekker seg for mye.
Hold jorden lett fuktig mens plantene vokser seg større.
Knutekål kan også såes direkte på friland når jorda har varmet seg litt opp utover i mai/juni. Hva som lønner seg, forkultivering eller direktesåing, kommer an på. Vi forkultiverer alltid på grunn av snegler. Vi planter også ofte ut knutekål der det blir ledig plass og ikke nødvendigvis i ryddige rader i en egen karm. Da er det praktisk at plantene allerede har fått litt størrelse.
Næring
2-3 uker etter spiring kan du begynne å gi dem litt bokashivæske ukentlig, men det er viktig å tynne ekstra godt ut i starten: 1:1000 er vår anbefaling.
Når plantene er ca 5 uker gamle kan de få bokashivæske spedd ut 1:100. Som en gjennomsnittlig pekepinn vil du trenge cirka 1 liter uttynnet bokashivæske per kvadratmeter jord, men ikke vann så mye at jorda blir klissvåt.
Knutekål er ikke så veldig næringskrevende planter, men de vokser fort, så god nok tilgang på nitrogen når den utvikler bladverket sitt er viktig.
Utplanting
Venn plantene til å være utendørs ved å flytte dem ut og inn igjen i lengre og lengre perioder. La dem stå i skyggen, først et par timer, og så mer og mer til du er klar til å plante dem ut. Plantene herdes i løpet av en halv uke. Du kan plante ut knutekålen så snart faren for nattefrost er over.
La hver knutekål ha litt avstand til nærmeste nabo. Selv om selve knuten ikke blir så stor, kan bladverket bre seg en del utover så de skygger ut hverandre. Vi høstetynner som regel etter hvert. Spis annenhver, så får resten god plass!
Husk også på at knutekål er i kålfamilien, og følgelig også utsatt for de samme skadedyrene. Du kan gjerne beskytte plantene med et kålnett eller fiberduk.
Gjødsling på vekstplassen
Knutekål trenger ikke så altfor mye næring, men den kan sprekke opp hvis den ikke har jevn tilgang på vann. Og disse sprekkene er gode angrepspunkter for skrukketroll og saksedyr for eksempel.
Noen uker før utplanting kan du gjerne grave ned en full bokashibøtte i pallekarmen. Det er også fint å blande inn litt gressklipp hvis du har. Knutekålen vil helst ha en del organisk materiale i jorda og god drenering. Bland gjerne også ladet biokull inn i jorda.
Vann ukentlig med bokashivæske tynnet ut 1:100. Som en gjennomsnittlig pekepinn vil du trenge cirka 1 liter uttynnet bokashivæske per kvadratmeter.
For å hindre ugress rundt plantene dine samt holde på fuktigheten så du ikke må vanne så ofte, dekk alltid jorda. Du kan for eksempel bruke gressklipp eller en ullduk.
Når blir det mat?
Knutekål kan høstes 2-3 måneder etter at du har sådd dem. Vi tar dem ofte når de er på størrelse med et litt stort eple, men de er veldig gode når de er litt mindre også. Store knuter kan bli litt trevlete, så ta dem heller litt tidlig enn litt sent.
Vi synes ikke de holder så veldig godt i kjøleskap, så vi plukker dem helst rett før vi skal bruke dem. Når det er sagt så vi spiser gjerne knutekål som epler, så det har aldri vært aktuelt å lagre dem lenge uansett. ;)
Skadedyr og sykdommer
Knutekålen er, som tidligere nevnt, utsatt for insektsskader fra kålflue, kålmøll og kålsommerfugler. Insektsnett eller fiberduk kan derfor være lurt. En viktig fordel med knutekålen fremfor andre kålvekster er dog at selv om den angripes av kålmøll og kålflue, så går ikke larvene inn i selve knuten. Og et larveangrep på bladene vil svekke veksten, men ikke ødelegge alt slik som vi kan se på hodekål og grønnkål for eksempel.
Du kan med andre ord ende opp med gode knuter med grei størrelse selv om du ikke bruker nett eller jevnlig plukker av egg og larver. Dette er også en egenskap som gjør at knutekålen godt kan samplantes med andre vekster.
// AS