Grønnkålen er en robust plante med svært lang sesong og som tåler mye kulde. Faktisk smaker kålen aller best etter en frostnatt eller to! Kålen kan nemlig øke kuldetoleransen sin etter bare et par dager med frost ved å øke sukkerinnholdet sitt. Stivelsesinnholdet økes også. Kålen blir ikke akkurat noen sukkerbombe av å utsettes for kulde, totalt sett er det er små endringer som skjer, men smaken blir altså litt bedre.
Såing
Grønnkål kan gjerne vintersåes, enten direkte på vokseplassen eller i potter/pluggbrett utendørs. Du kan så på frossen jord og legge litt tint jord på toppen, eller du kan så i potter inne for så å sette dem ut. Frøene spirer så snart det er passe temperatur for dem om våren. Bare pass på at jorda ikke tørker ut når den tiner.
Du kan også forkultivere grønnkål innendørs. Så en gang mellom mars og mai. Grønnkålen bør ikke stå mer enn en måneds tid innendørs, så bor du høyt oppe eller langt mot nord kan det lønne seg å vente litt. Grønnkålen kan også høstes langt utover senhøsten/tidlig vinter, så du har ikke hastverk.
Bruk gjerne hjemmelaget såjord av gammel bokashijord. Har du kun kjøpejord med lite liv, kan du tilsette 2-4% bokashistrø i såjorda. Så frøene 0,5-1 cm dypt og plasser dem i romtemperatur frem til de spirer.
Så snart frøene spirer kan du sette pottene litt kjøligere. Det er også fint om du har vekstlys, så får du kompakte og tykke planter som ikke strekker seg for mye.
Hold jorden lett fuktig mens grønnkålen vokser seg større.
Palmekål eller svartkål – "Nero di Toscana"
Næring
2-3 uker etter spiring kan du begynne å gi dem litt bokashivæske ukentlig, men det er viktig å tynne ekstra godt ut i starten: 1:1000 er vår anbefaling.
Når plantene er ca 5 uker gamle kan de få bokashivæske spedd ut 1:100. Som en gjennomsnittlig pekepinn vil du trenge cirka 1 liter uttynnet bokashivæske per kvadratmeter jord, men ikke vann så mye at jorda blir klissvåt.
Utplanting
Har du forkultivert grønnkålen innendørs må du venne dem til å være ute ved å flytte dem ut og inn igjen i lengre og lengre perioder. La dem stå i skyggen, først et par timer, og så mer og mer til du er klar til å plante dem ut. Plantene herdes i løpet av en halv uke.
La hver plante ha litt avstand til nærmeste nabo. Får de nok plass og næring kan de bre seg godt utover. Det pleier å holde med 5 planter per kvadratmeter.
Gjødsling på vekstplassen
Grønnkål vil gjerne ha greit med næring, men den overlever også svært stemoderlig behandling og er ikke like krevende som de fleste andre kålvekster.
Grav gjerne ned en full bokashibøtte i pallekarmen før utplanting. Grønnkål vil gjerne ha godt med organisk materiale i jorda. Den kan også miste blader under tørkeperioder, så jorddekke samt litt nedgravd ladet biokull er lurt for å hindrer jorda i å tørke ut hvis du skal reise bort i sommerferien for eksempel.
Vann grønnkålen ukentlig med bokashivæske tynnet ut 1:100. Som en gjennomsnittlig pekepinn vil du trenge cirka 1 liter uttynnet bokashivæske per kvadratmeter. Får grønnkålen for lite næring vil den også miste blader. Den vil dog overleve helt fint, og produserer nye og gode blader så snart du gjødsler den igjen.
For å hindre ugress rundt plantene dine samt holde på fuktigheten så du ikke må vanne så ofte, dekk alltid jorda. Du kan for eksempel bruke gressklipp eller en ullduk.
De krusete grønnkålsortene pleier å være de mest kuldebestandige. Vi graver dem frem fra under snøen og spiser dem fremdeles ved juletider.
Når blir det mat?
Grønnkål kan høstes så snart det er blader å plukke av, men det er lurt å la den få vokse litt først og deretter høste litt etter litt. De fleste sorter grønnkål tåler fint ned til -10ºC, så du kan fortsette å høste så lenge bladene fremdeles ser og lukter normalt. Den vil dog slutte å produsere mer bladverk når det blir for mørkt og kaldt for den.
Høst hele tiden de nederste bladene, så vil grønnkålen vokse oppover og oppover med nye blader. Utover på høsten ser de nesten ut som små palmer!
Skadedyr og sykdommer
Grønnkålen er, som all annen kål, utsatt for insektsskader fra kålflue, kålmøll og kålsommerfugler. Mange av larvene er grønne, så de er svært vanskelige å oppdage. Insektsnett eller fiberduk er derfor lurt.
Kålsommerfuglen kan greie å legge egg gjennom nett/duk, men det reduserer i alle fall angrepet. Prøv å sørge for at det er luft mellom plantene og nettet/duken, så kommer ikke sommerfuglen til. Når det er sagt er grønnkålen den av kålsortene som tåler insektsskader best. Er uhellet ute kan man fjerne de hardest angrepne bladene og la planten vokse videre.
// AS