Denne forholdsvis lettdyrkede kålplanten kan klare seg i hele landet, og er hakket enklere å dyrke enn blomkål. Når det er sagt så må også brokkolien beskyttes godt mot kålmøll, -sommerfugler og andre skadedyr som går på kålvekster.
Såing
Begynn i mars eller april (avhengig av hvor du bor i landet) med å forkultivere brokkolien innendørs. Bruk gjerne hjemmelaget såjord av gammel bokashijord. Har du kun kjøpejord med lite liv, kan du tilsette 2-4% bokashistrø i såjorda. Så frøene 0,5-1 cm dypt og plasser dem i romtemperatur frem til de spirer.
Så snart frøene spirer kan du sette pottene litt kjøligere. Det er også fint om du har vekstlys, så får du kompakte og tykke planter som ikke strekker seg for mye.
Hold jorden lett fuktig mens brokkoliplantene vokser seg større.
Næring
2-3 uker etter spiring kan du begynne å gi dem litt bokashivæske ukentlig, men det er viktig å tynne ekstra godt ut i starten: 1:1000 er vår anbefaling.
Når plantene er ca 5 uker gamle kan de få bokashivæske spedd ut 1:100. Som en gjennomsnittlig pekepinn vil du trenge cirka 1 liter uttynnet bokashivæske per kvadratmeter jord, men ikke vann så mye at jorda blir klissvåt.
Brokkoli er en svært næringskrevende plante, så ser du tegn til at bladene begynner å bli for lyse eller gulne, kan en liten dose gullvann, neslevann eller hønsegjødsel utblandet med vann være fin førstehjelp. Det er nemlig ikke alltid at bokashivæsken har nok nitrogen til at det holder for brokkolien, særlig tidlig i vekstfasen.
Utplanting
Venn plantene til å være utendørs ved å flytte dem ut og inn igjen i lengre og lengre perioder. La dem stå i skyggen, først et par timer, og så mer og mer til du er klar til å plante dem ut. Plantene herdes i løpet av en halv uke.
La hver brokkoliplante ha litt avstand til nærmeste nabo, og ikke plant ut mer enn 6 stykker per kvadratmeter.
Du kan plante ut brokkolien så snart faren for nattefrost er over. Kålvekster tåler ofte litt frost, men store temperaturforskjeller kan føre til at plantene går i stokk (blomstrer).
Husk også at brokkoli må beskyttes mot diverse skadedyr, så bruk et kålnett eller fiberduk til å holde kålsommerfugl og kompani unna.
Gjødsling på vekstplassen
Brokkoli trenger mye næring, og vil også ha jevn tilgang på vann. Noen uker før utplanting kan du gjerne grave ned minst én full bokashibøtte i pallekarmen. Gressklipp er også fint å blande inn. Brokkolien vil ha mye organisk materiale i jorda, samt ladet biokull eller Edasil som hindrer jorda i å tørke ut.
Vann ukentlig med bokashivæske tynnet ut 1:100. Som en gjennomsnittlig pekepinn vil du trenge cirka 1 liter uttynnet bokashivæske per kvadratmeter. Mens brokkolien produserer mye bladverk kan den ha behov for litt ekstra nitrogen også, da kan du spe på med for eksempel gull- eller neslevann.
For å hindre ugress rundt plantene dine samt holde på fuktigheten så du ikke må vanne så ofte, dekk alltid jorda. Du kan for eksempel bruke gressklipp eller en ullduk.
Det er også viktig at brokkolien har jevn tilgang på vann. Grav gjerne ned en vanningskrukke midt mellom plantene, så siver det sakte vann ut i jorda rundt.
Når blir det mat?
Brokkoli kan høstes etter cirka 3,5 måned, og høstetiden er lang bare du fortsetter å gjødsle plantene.
Høst skuddene på planten før knoppene spretter ut, så vil plantene fortsette å produsere sideskudd helt frem til senhøst/vinter. Hvis brokkolien får lov til å blomstre vil den dessverre slutte å lage nye skudd, så derfor er det best å høste litt etter litt og dermed hindre at knoppene vokser ut for mye.
Skadedyr og sykdommer
Brokkoli er, som andre kålvekster, utsatt for insektsskader. Det er særlig kålflue, kålmøll og kålsommerfugler som skaper problemer. Mange av larvene er grønne, så de er svært vanskelige å oppdage. Insektsnett eller fiberduk er derfor lurt. Kålsommerfuglen kan greie å legge egg gjennom nett/duk, men det reduserer i alle fall angrepet. Prøv å sørge for at det er luft mellom plantene og nettet/duken, så kommer ikke sommerfuglen til.
Kålvekster er også utsatt for noen jordboende sykdommer, som klumprot og råtesopper. Dyrk derfor ikke kål på samme plass år etter år – praktiser i stedet vekstskifte. Jevn tilgang på vann og næring virker beskyttende mot råte.
// AS