Tips i tørken

Det er tørketid og vanningsforbud mange steder i landet. Plantene tørster. Hva nå? Vi har noen tips, og fra leserne har vi fått enda flere! 

Forsommeren 2018 byr på hetebølge og rekordmange soltimer i store deler av landet. Og tilhørende tørke i hagene og vanningsforbud i kommunene. Det hjelper lite med tønner til oppsamling av regnvann når regnet uteblir.

Vi har egen brønn i bokashihagen, midt i kjøkkenhagen, bare til plantene. Det er gull! Men den tåler heller ikke uendelig med tørke og varme. Vannstanden synker, og det er bare den elektriske pumpa som klarer å få opp vann nå. Det kommunale vannet er bare lov å bruke i kanne. Den skal stå tidlig opp som skal rekke over en raskt voksende kjøkkenhage med tilstrekkelig vann i kanne. Så det gjør vi, står tidlig opp, altså. Og vanner. Fortsatt er det frodig og fint i kjøkkenhagen og drivhuset, men vil det vare?

I tillegg til brønn og hardt arbeid er organisk materiale i jorden og tykke jorddekker våre viktigste våpendragere i kampen mot tørken. Og så har vi begynt å vanne på en bestemt måte, for å ta best mulig vare på de verdifulle vanndråpene.

Den gamle brønnen er stjerna i kjøkkenhagen når regnet uteblir og kommunen kniper på vannressursene. Men den er ikke utømmelig, så vi må spare på dråpene.

Organisk materiale og jorddekke

Vi, og mange med oss,  har sagt det så mange ganger før; men det kan liksom ikke gjentas for ofte: organisk materiale og jorddekke, organisk materiale og jorddekke, organisk materiale og jorddekke. I jorden og på jorden. Grav ned og dekk til!

Grav ned: Bokashi eller annen kompost, husdyrgjødsel, hageavfall, gressklipp, tang eller halm – grav det ned i jorden! Det gir næring og god jordstruktur, mat til marker og mikroliv som produserer enda mer næring og struktur for deg.

Og denne strukturen er viktig i tørkesammenheng også: i de små porene i jorden som kjennetegner jord med god jordstruktur, lagres næring – og fuktighet.

Dekk til: Gressklipp, hageavfall, tang, fôr-ensilasje og halm kan du også bruke som jorddekke OPPÅ jorden, mellom plantene. Gressklipp, hageavfall og ensilasje blir både gjødsel og fuktighetsbevarende tiltak når du legger rause jorddekker i kasser og bed. Halm, ull eller gamle aviser, gir ikke noe særlig næring direkte, men hindrer fordamping av fuktighet fra jorden, og er det gull verdt i tørketider.

LES MER
Gressklipp, hageavfall og bokashi

Den som graver en grop

Vannet velger alltid enkleste vei, det renner i den retningen det møter færrest hindringer. Når jorden er tørr, og kanskje har skorpe på toppen er NED i jorden, gjennom skorpen og ned til røttene ikke alltid enkleste vei for vannet. På friland og i større plantekasser kan det også være hellinger, og baner og hindringer under jorden, som leder vannet bort fra de tørstende røttene. Vann som blir liggende i overflaten, fordamper dessuten lett i varmen.

Et godt jorddekke hindrer langt på vei skorpedannelse, og det reduserer fordampingen fra jorden dramatisk. I tørre tider, løfter vi gjerne på jorddekket og vanner jorden under før vi legger dekket tilbake igjen. I tillegg simulerer vi vanningsteknikken vi pleier å bruke når vi planter ut småplanter i jorden: Da graver vi alltid en grop der planten skal stå og fyller den godt med vann. Deretter setter vi planten nedi og fyller på og dekker til med jord og jorddekke. Når vi vanner etablerte planter i sommervarmen, graver vi forsiktig med hendene så nærme planterøttene vi våger: en grop, en liten grøft rundt planten, eller en renne mellom planteradene der hvor disse står passe tett. Gropen eller renna fyller vi så med vann, fyller jord tilbake, vanner så godt vi kan rundt planten og legger jorddekket tilbake på toppen.

Vi lager altså små vannsøkk nede i jorden når vi vanner. På den måten sikrer vi at de dyrebare vanndråpene kommer ned til planterøttene hvor vi vil ha dem. Vi liker å tenke på dem som små vannreservoarer, men innser at de nok blir slukt temmelig raskt. I alle fall blir de slukt av tomater og grønnkål, salater og sukkererter – og mindre renner avsted eller blir liggende i overflaten å fordampe. Tror vi.

Basilikum vil ha jevn fuktighet og tørker lett ut om den ikke får det. Vi hadde noen svidde, tørre planter tidligere i varmeperioden, men nå vanner vi med vannsøkk mellom radene, og plantene vokser så det knaker.

Å så i tørkeperioder

Vi sår massevis i juni. Massevis av det vi vintersådde og har høstet og sådd siden april, trenger påfyll: som massevis av ulike salater, sukkererter; vi sår noen flere beter og vi begynner å så de første batchene av slikt som vokser litt langsomt men tåler å stå utover høsten og vinteren, som persille, grønnkål og sommergulrot. Kjøkkenhagen er full, så det må bli i pluggbrett. Men DET er jo krevende i varmen og tørken: de små pluggene tørker ut for et godt ord, og da spirer det fryktelig dårlig.

Løsningen er fiberduk! Altså: vi må passe på og vanne nysådde plugger når det er tørt og varmt. Men ved å legge fiberduk tett rundt pluggbrettene når vi har sådd i dem, hindrer vi mye fordamping og det blir jevnere fuktighet i jorde rundt frøene. Det liker de!

Det er viktig at fiberduken ligger tett nedpå jorden, ikke hold den oppe  ved bøyler eller lignende: da blir det mer som en drivhuseffekt i det luftrommet du skaper. Og det er slett ikke det du er ute etter her.

Pluggbrett med salatfrø og sukkererter står ute i kjøkkenhagen med en fiberduk trukket tett rundt de nysådde pluggene. Fiberduken hindre fordamping fra jorden i de små pluggene og de tørker ikke ut like lett.

Lesernes tips i tørken!

Vi har fått så mange bra vanningstips på Facebook! Tusen takk til alle sammen. Noen er egnet for deg som dyrker i krukker og kasser på balkongen eller på en mindre hageflekk. Andre passer for den som bor på landet og dyrker i større skala, med tilgang på ulike vannressurser i miljøet rundt.

Her har vi samlet noen av lesertipsene, slik at de får et lengre liv i denne artikkelen. Mange av tipsene er det flere av dere som har postet, da har vi slått dem sammen og redigert litt for å unngå gjentakelser.

Gjenbruk av vann fra husholdningen

Vi spyler mye fullgodt vann, som kunne fylt opp kannene, ned i husets avløp og utslagsvakser i løpet av an dag. Det er sikkert. Her kommer tips til bedre utnytting av vannet for eksempel  i dusjen og pastakjelen:

«Hvis du liker varm dusj», skriver en følger, «kan du fylle en bøtte mens du venter på varmt nok vann i dusjen, og benytte ventevannet til vanning i hagen. Mindre sløsing med vannet!»

En annen vanner i hagen med badevannet fra kveldsbadet til ungene: «Bruker ikke såpe på de, så det går veldig fint det!» 

Vasker du huset med Wipe & Clean eller et annet vaskemiddel uten skadelige kjemikalier, kan du bruke vannet fra skurebøtta også!

Én leser samler opp overskuddsvannet fra tørketrommel, matlaging o.l. i bøtte og vanner med. En annen har hørt at vann fra tørketrommel skal være mineralfattig: «Synes plantene mine mistrivdes med det vannet», skriver hun.

En god miks løser antakelig problemet:

«Tørketrommelvann blandet med alt vannet fra kjøkkenet (kokevann av grønnsaker, kokevann av pasta, rester fra vannglass og karafler) blandet med bokashivæsken burde uansett gi masse næring tilsammen» blir det foreslått. «Har ikke merket noe til mistrivsel av dette vannet her hos meg.»

Så bra! En interessert følger lurer på hvordan det gjøres i praksis:

«Jeg bare samler vannresterne i en bøtte i løpet av dagen og så heller jeg litt av det i vannkannen når jeg vanner om kvelden,» forteller vannsamleren.

Høres kjempebra ut.

Naturlige ressurser i miljøet rundt

«Jeg har tønne i bekken og sugepumpe koblet til vannslange,» forteller en hendig leser. Det er tøft! «Fra denne kan jeg vanne både med kanner og med slange og spreder, tross slangeforbud i kommunen. Fungerer som bare det!» Det tror vi på!

Tips fra sarabackmo.no

«Jeg lærte en fin greie på Sara Bäckmo sin blogg forleden,» tipser en leser: «Ta en vanlig plastbøtte, bor noen få hull i bunnen. Sett den inntil en relativt nyplantet solbærbusk, for eksempel, og hell bøtta full med vann (og brenneslevann/gjødsel). Så går det en god stund. Alt vann jeg bruker havner på den planten som trenger det, ikke utover. Liker denne metoden i tørketid!»

Vi liker også. Takk!

Andre vannreservoarer i bedene

Flasker og større potter kan brukes på samme måte som små vannreservoarer i bedene:

«Jeg graver ned en blomsterpotte ved hver tomatplante. Pg så fyller jeg opp potta med vann 1 g pr dag.  Har også satt vannflasker opp ned i krukker og kar. Dessuten bruker jeg gressklipp til å dekke all jord i kjøkkenhagen.»

I perioder UTEN forbud mot vanning med slange, eller når det i det minste kommer regn å samle opp, er dette gode generelle tips:

«Siveslanger og drypvanning så tett på planterne som mulig. Vanning på kvelden eller om morgenen gir mindre fordamping.» 

Mange prøver å unngå å vanne på kvelden på grunn av brunsneglene, men i lange tørkeperioder må man altså velge – eller gjøre en ekstra runde i hagen: først en vannerunde tidlig kveld, og så en sneglejakt med hodelykt før sengetid.

Vi tar også med et viktig «føre var»-tips som mange allerede benytter seg av: 

«Samle regnvann i tønner og koble vanntønner til takrennene, så har du vann til neste tørkeperiode. (En må selvfølgelig sørge for at vann som renner ut av tønna når den er full, ikke renner inn mot husveggen.)»

Husk også å sikre vanntønnene mot små barn, så de ikke kan klatre oppi! Hos mange er regntønnene knustørre denne forsommeren. Men til deg som ikke har tønner i hagen: Sett opp vanntønner, så du har til regnet kommer! For det gjør det jo, før eller siden …

/ah, bokashinorge.no