Dryppvanning blir selvfølgelig fortsatt brukt. Vi har oppgradert til forsyningsrør, slanger, rørholdere- og koblinger, spesielle dryppmunnstykker, trykkredusedrende enheter, vanningstimere og adaptere… Det fungerer fint det – men det er på ingen måte nødvendig å gjøre det så komplisert. Jo flere ulike komponenter, jo mer må vi holde styr på og vedlikeholde.
Enkelt og smart
En vanningskrukke tilfører vann til plantene dine, sakte men sikkert. Vannet siver saaaakte ut gjennom den porøse leiren. Dermed får plantene det de trenger, i akkurat passe mengder. Du sløser også betydelig mindre med vannet. Svært lite fordamper fordi vannet havner nøyaktig der det behøves, godt nede i jorda. Derfor er vanningskrukker veldig vannbesparende – perfekt for oss som stadig får vanningsforbud.
Vanningskrukkene reduserer også behover for å luke. Jordoverflaten forblir jo tørr når vi begynner å vanne litt nedi jorda, så diverse ugressfrø greier ikke å spire – eller de tørker fort ut. Vi minsker også sjansen for soppsykdommer som ofte trives på fuktig bladverk. Og med tørr overflatejord og tørt jorddekke, vil heller ikke sneglene få det så enkelt. At ikke vannet må foreta hele reisen fra jordoverflaten og ned til røttene, har med andre ord mange fordeler.
Sist, men ikke minst, så sørger vanningskrukkene for at plantene utvikler gode røtter som strekker seg nedover i jorda på leting etter vann. Planter som hovedsakelig får vann fra oven, vil heller utvikle et bredt og grunt rotsystem. Det gjør dem mindre stabile og mer utsatt for problemer ved tørke. Hvis ikke vi fortsetter å vanne jevnlig, har de røttene på “feil plass”, så de blir mye mer avhengige av vår inngripen.
Litt graving må til
Det første vi må gjøre, er å grave et hull som er like stort som vanningskrukken. Plasser krukken så dypt at jorda når helt opp til halsen på den. Deretter kan du fylle den med vann.
Husk at du IKKE må ha flytende gjødsel av noe slag i vanningskrukken (ikke bokashivæske heller!). Bittesmå partikler og smårusk vil tette igjen porene i leiren, og hvis vannet slutter å sive ut av den er jo hele poenget borte. Så kun rent vann i krukkene, altså.
Når krukken er full, setter du lokket på. Lokket sørger for at det ikke havner jord eller annet rask i vanningskrukken, samtidig som at ingen smådyr eller insekter risikerer å drukne i den.
Hvor ofte trengs det påfyll?
Kanskje 1-2 ganger i uka. Det avhenger av hva jorda inneholder, hvor mye det eventuelt regner, hvor mye vann plantene drikker, hvor varmt det er, samt om du har brukt godt med jorddekke eller ei – for eksempel.
Jord som inneholder mye sand absorberer godt, men det betyr også at den holder dårligere på vannet. Derfor kan det være smart med litt kortere avstand mellom vanningskrukkene, og hyppigere påfyll av vann. Jord som derimot er rik på leire, holder betydelig bedre på vannet, og du kan ha mer avstand og fylle på sjeldnere. Godt med organisk materiale i jorda vil også redusere vannbehovet.
Hvordan skal krukkene plasseres?
Store vanningskrukker egner seg spesielt godt til ettårige vekster. Plasser én midt i en pallekarm for eksempel, og deretter kan du så eller plante ut i en sirkel rundt den. Da får alle god tilgang på vannet.
Mellomstore krukker, som 2-literne, er fine mellom litt vannkrevende planter som står på rekke og rad. Kanskje har du tomater langs den ene veggen i drivhuset? Da kan du jo for eksempel plassere dem ut slik: 🌱🏺🌱🏺🌱
De mindre krukkene er fine å bruke innendørs når du skal reise bort en liten stund, eller i ampler og krukker som fort tørker ut.
Grav dem opp før vinteren
Fuktig leire vil kunne sprekke når frosten kommer. Akkurat som du bør ta inn terrakottapottene dine før vinteren, så bør du gjøre det samme med vanningskrukkene. Hvis ikke er det dessverre fare for at frosten kan sprenge dem i stykker.
Bonus: Null søppel hvis uhellet er ute
Etter all sannsynlighet holder vanningskrukkene våre lenge, men uhell skjer jo i blant. Du har kanskje vært uheldig og knust en terrakottapotte før? Da har du kanskje også gjenbrukt potteskårene i bunn av neste potte for å hindre jorda i å ramle ut? Eller bare knust skårene litt ekstra og hatt dem i jorda?
Det er det som er så fint med ting som er laget av leire! Hvis noe skulle gå i stykker, genererer vi ikke noe søppel. Materialene går bare tilbake til naturen. Det samme kan vi virkelig ikke si om forsyningsrørene, slangene, rørkoblingene, dryppmunnstykkene, de trykkredusedrende enhetene, vanningstimerne og adapterne…
// AS