Bokashibonanza i leirehagen

Jordfabrikker i stua, spirende frø på gjesterommet og bokashi-kompostering på kjøkkenet. I fjor vinter tok det litt av hjemme hos Randi Harriet Sørensen.

– Når jeg tenker meg om var det bare soverommet som var et fristed. På badet, i vaskerommet, under kjøkkenbordet og i vindusbenken på stua – overalt – var bokashimikrober i sving og omdannet matavfall til jord i et imponerende tempo, forteller Randi Harriet. – Når jordeskene mine var ferdige, satte jeg dem ut i snøen og gjorde plass til nye.

Hva er bokashi-kompost?
Kom i gang med bokashi!
Bokashi for begynnere
Våre beste bokashi vintertips

Nå nyter hun resultatet i sin frodige hage på Lørenskog. Men bugnende bed, pallekarmer med mørk og næringsrik jord og et vell av vakre høstfarger (og frukter!) forteller bare en liten del av historien.

Randi Harriet Sørensen elsker blomster, men dyrker også mye spiselig i bokashihagen på Lørenskog.

På leirgrunn

For livet i hagen har langt fra oppstått av seg selv. Da Randi Harriet flyttet hit for 14 år siden, kom hun til en hage som lå brakk.

– I tillegg til leirgrunnen som Lørenskog er så kjent for, var fyllmasse fra en utgraving i kjelleren spredt rundt huset. Jeg gjøv på med pågangsmot, men det var mye slit til liten nytte, forteller hun.

Så oppdaget hun Bokashi.

– Da jeg strevde som mest med leire og dårlig vekst, kom jeg over bokashi på nettet og bestemte meg for å gi det et forsøk. Og da kom endelig marken, og plantene fikk fart på seg. Jeg begynte med bokashi vinteren 2016; nå er jeg hekta, smiler hun.

Med bokashikompost ble det fart på blomster og grønnsaker i Randi Harriets hage.

Epleskrotten min får du aldri!

Men Randi Harriet er ingen nybegynner innen kompostering. I 45 år har hun kompostert alt av mat- og hageavfall og dyrket frodige hager både på Østlandet og Vestlandet.

– Jeg fryder meg over kretsløpet. Derfor misliker jeg at kommunen vil bruke de fantastiske ressursene som ligger i matavfallet til drivstoff eller oppvarming. Næringen skal tilbake i jorda, så min epleskrott får de aldri!

Og apropos epleskrotter: Det blir mange historier fra et langt dyrkeliv på jakt etter næringsrikt påfyll til bed og pallekarmer.

– Jeg fikk høre det fra lattermilde forelde når barna mine var på besøk hos andre og hadde spist eple. «Hvor skal vi kaste skrotten?» spurte de. Da foreldrene ba dem bruke søplekassa under vasken ble de møtt av to spørrende ansikter. Å kaste organisk avfall hadde de aldri gjort før.

Epleskrottene til Randi Harriet blir ikke bare til kompostjord. Også bokashivæsken er verdifull for blomster og planter: tynnet ut med vann 1:100 blir den super gjødsel til hagen. På vinteren lagrer Randi Harriet overskuddsvæske i frysen, så har hun mer gjødsel til plantene til våren.

Les også
Flere tips til lagring av bokashivæske

Få flere bokashi- og dyrketips i bokashi nyhetsbrev!

Fornemt løv

Da Randi Harriet kom i gang med bokashi, skjønte hun at det måtte mer til enn matavfallet fra en liten husholdning på to personer, for å få skikkelig fart på hagen.

– Med den elendige leirgrunnen jeg hadde, trengte jeg mye fermentert matavfall for å lage all den næringsrike jorda jeg behøvde. Også til dyrkeprosjektene på hytta. Så jeg dro rundt til kafeer og bakerier og samlet inn kaffegrut og overskuddsmat. På en god dag samlet jeg 10 liter!

– Kaffegrut er forresten et vidundermiddel mot brunsnegler, så det går ofte rett i bedene.

Storproduksjon av bokashi-jord gjennom vinteren på Lørenskog: I fjor blandet Randi Harriet fermentert bokashi og jord i plastkasser, og satte dem ut i kulda. Siden ble det jord av seg selv i kassene – i vårsola på terrassen.

Denne vinteren vil hun lagre fermentert bokashi i kassene ute uten å blande med jord; det går like fint. Da blir det ikke jord i kassene; men når Randi Harriet vender bokashien ned i bedene i hagen til våren, skjer omdanningen til kompostjord direkte i jorden.

Les også
Våre beste bokashi vintertips

I mange år har Randi Harriet også raket løv i parker og samlet inn gressklipp fra naboer.

– Det er mye spennende som ligger nedgravet her, blant annet «diplomat-løv» fra den kinesiske ambassaden. Jeg besøkte min gamle mor som bodde i nærheten av ambassaden da jeg så en gjeng kinesiske gartnere stappe løv ned i sorte sekker. Jeg spurte om å få det, men de skjønte ikke norsk. Da jeg pekte på sekkene og deretter på bilen min brøt de ut i latter, men hjalp meg å putte sekkene i bagasjerommet.

Velvære og mening

Etter 45 år med jord under neglene er det ikke bare gleden over kretsløpet, egen avling og vakre blomster som motiverer Randi Harriet. Det har stor egenverdi å være ute, grave og sniffe inn våt, fersk jord.

– Det var en oppdagelse jeg gjorde da jeg bodde hos svigerforeldrene mine i ungdommen, og hjalp til i hagen. Det ga meg en sånn ro, velværet strømmet på – og det gjør det fortsatt, smiler hun.

Også ved tøffe livshendelser eller på grå dager, er hagen et godt sted å være.

– Livet i hagen; plantene, humlene, markene og jorda, har vært en stor trøst og bidratt til å gi tilværelsen mening når det meningsløse har inntruffet. Også når jeg bare har en dårlig dag vet jeg at det hjelper å ta på seg hanskene og gå ut.

–  Jeg har lest at det finnes bakterier i jorda som får hjernen til å skille ut serotonin, selve lykkehormonet. Det tror jeg så gjerne!

Bøttebonanza

Det går mot vinter i hagen til Randi Harriet, men i år har hun tenkt å skåne samboeren for jordproduksjon i alle kriker og kroker av det hvite huset.

– Nå som jeg har kommet så langt, er ikke behovet for jord like stort. Men jeg kommer til å fermentere matavfall i de ti lufttette bøttene jeg kjøpte i fjor. Og kjenner jeg meg selv rett må jeg nok produsere litt jord også.

Det blir bokashi året rundt for Randi Harriet. Også i lufttette bøtter uten dobbel bunn og tappekran. – Når matavfallet er ferdig fermentert setter jeg bøttene rett ut i snøen, forteller hun. 

Der klarer bokashien seg fint til våren kommer. Da må den blandes med jord for å bli jord, i vårsola.

Det går mot vinter i hagen til Randi Harriet, men i år har hun tenkt å skåne samboeren for jordproduksjon i alle kriker og kroker av det hvite huset.

– Nå som jeg har kommet så langt, er ikke behovet for jord like stort. Men jeg kommer til å fermentere matavfall i de ti lufttette bøttene jeg kjøpte i fjor. Og kjenner jeg meg selv rett må jeg nok produsere litt jord også.

De ti «ekstra-bøttene» har ikke tappekran. Randi Harriet blander inn revet eggekartong eller avis i matavfallet som absorberer vesken. Hun legger matavfall og bokashistrø lagvis, to spiseskjeer strø per liter avfall.

– Når matavfallet er ferdig fermentert setter jeg bøttene rett ut i snøen. Når våren og solstrålene er tilbake, livner det til og jeg vender blandingen inn i jorda. Men merk at det er potente saker med krutt i! Selv har jeg smertelig erfart at «ferdig gjødslet» bokashijord kan være sterk kost for enkelte trær, så hold trygg avstand til røttene.

Vennefest

Randi Harriet dyrker både hjemme og på hytta. Siden de bare er to i husholdningen blir de fort selvforsynte på tomater, agurk bær, urter, salat og poteter.

– Jeg er også utrolig glad i blomster, og elsker fargene og luktene. I tillegg er de hjem for bier, humler og sommerfugler. Jeg har mange venner i hagen, smiler hun.

– Og kanskje aller viktigst er vennene jeg ikke ser – et mylder av bokashimikrober!

Det er lett å trives i hage til Randi Harriet Sørensen. For noen og enhver.

***

Takk til Randi Harriet for gjestfriheten og for bruk av private bilder!