Bokashi og høner i hagen

Både høner og bokashi blir stadig mer vanlig i norske hager. Det er en god kombinasjon! Vi deler egne og andres praksis og erfaringer med høner og bokashi.

Hva er bokashi-kompost?
Kom i gang med bokashi
Bokashi for begynnere

Bokashi i hønsehuset

Både Sonja & Andreas og Anette i bokashinorge.no har høner i hagen. Andreas er vokst opp på gård og har hatt høner hele livet, han er dessuten bybonde i Oslo på heltid og har høner både på Losæter i Bjørvika og hjemme på Nesodden (og dobbelt opp hjemme på vinteren). Klukk, klukk.

Anette er fersk høneeier, og har hus og høns fra eggchange.no. Hønsehold for by og tettbygde strøk: et strålende konsept!

Hønsehuset fra Eggchange og en liten hjemmesnekret hønsegård med halm og gress er fastmontert på terrassen. Med punktsveiset netting («revenetting») festet med kramper som er hamret inn i treverket, blir det grevlingsikkert – og lett å lage for alle. Se mer om sikring mot rovdyr nedenfor.

Om sommeren får hønene gå fritt i hagen av og til, og på vinteren har de lys og frostvakt.

Med lys og varme fortsetter hønene å legge egg gjennom vinteren også. Kjempegode egg!

Hvor mange? Våre tre høner legger ett om dagen. Sommer som vinter. Noen har visst en hviledag i uken, men våre hviler ikke mye. 3 høner gir 20–21 egg i uken. Flinke jenter!

Vi bruker bokashistrø i hønseholdet hos oss! Både i halmen og i fôret. Det gjør mange erfarne bokashibrukere og høneeiere i den svensk-norske Facebookgruppen bokashi også – med god effekt.

Det er praksiser verdt å dele. Kanskje finner du inspirasjon til å skaffe høner? Og/eller bokashi.

Erfaringer og praksiser

Vi strør bokashistrø i hønsehuset og hønsegården, over halmen eller flisen. Hønene elsker bokashistrø, og vi opplever at det bedrer innemiljøet i hønsehuset: det lukter mye mindre! Særlig på vinteren gir det økt trivsel i natthuset – både for høneeiere (vet vi) og høner (tror vi). Vi blander også bokashistrø i kraftfôret eller i skjellsanden til hønene.

Begge praksisene er vanlige blant høneeiere og bokashibrukere i Sverige også: «Hønene får mindre mageproblemer», sier noen. «Fordøyelsen blir bedre, avføringen fastere,» mener andre. Mange påpeker at det lukter mindre, og enkelte hevder at eggproduksjonen går opp og blir mer stabil vinterstid.

Hvor mye bokashistrø er det vanlig å gi hønene? Nøyaktig mengde oppleves ikke som kritisk. Noen blander inn 2ss i fôret morgen og kveld, leser vi. Andre bruker 1–2 dl i kraftforet, eller «et par never». Vi ligger vel også omtrent der: en liten neve strø per liter fôr, kanskje. Våre høner spiser ofte bokashistrøet først, så det hender vi fyller på.

Vi ser at noen gir tuppene sine fermentert bokashi også; det er visst også populært blant hønene! Dette har vi aldri forsøkt selv, men det kan godt være vi prøver.

Grevlingbesøk i hønsegården

En sommernatt to år senere kom grevlingen. Vi våknet, men det var for sent. Neste dag postet vi denne meldingen i bokashinorge.no’s kanaler:

«I natt tok grevlingen seg inn i hønsehuset. Det gikk ikke bra. Både hus og hønsegård er skrudd fast i terrassen hos oss, alle luker er sikret med remmer og hønsenettingen stiftet tett og grundig til reisverket og terrasseunderlaget. Det var grundig nok i to glade år, men i natt gikk det galt: grevlingen rev opp hele hønsenettingen fra terrasseplanken, og kom seg inn. Da vi kom til, var det for sent.

Ungene skjønner at grevlingen ikke er slem; at den jakter på mat, og høner er grevlingmat. Det er vi som må passe på dyra våre, og det gjorde vi ikke godt nok over tid. Nå vet vi bedre.

Et kort familieråd under frokosten avgjorde at vi vil sikre bedre og skaffe nye høner. Vi vil ha kosen og eggene, rampestrekene i kjøkkenhagen – og gjødselen de produserer. Vi vil ha #hønerihagen»

Vi fikk masse medfølelse, og mange gode råd! Tusen takk!
– Hønsenetting holder ikke, sa dere. – Den holder hønene inne, men ikke rovdyra ute: det må punktsveiset firkantnetting til mot grevling.

Akkurat, tenkte vi. Takk! Selv om nettingen i og for seg holdt hos oss – den var ikke revet i stykker – er hønsenettingen tynn og bøyelig. Det er lett å få mye «sving» på den om den blir revet i. Vi hadde dessuten stiftet den fast med trestifter. De er ikke rustfrie, og de holdt ikke etter to år. Vi måtte ut og skaffe revenetting. Og skikkelige kramper som kan hamres inn med hammer.

Rovdyrsikring

Såkalt revenetting er punktsveiset netting. Den kommer i ulike størrelser (på rutene/ åpningene i nettingen) akkurat som hønsenettingen; men den er alltid stivere og mye sterkere.

Vi undersøkte ulike utsalgssteder: Felleskjøpet har, en del mindre trelaster eller gjerde-forhandlere har også. Men det koster. Vi endte med å kjøpe 50 cm brede ruller på Byggmax. De hadde 1 m brede ruller også, som hadde gitt litt mindre jobb; men vi syntes at prisforskjellen var ganske stor, og tenkte vi heller kunne snekre litt.

Trelisten rett over midten av buret, måtte til for å skjøte mellom de litt for korte høydene på 50cm-rullen. Men listen blir praktisk til vinteren! Vi stifter tykk byggeplass til nettingveggene på hønsehuset og den lille hønsegården på høsten/vinteren, slik at hønene får et større vindtett og relativt tørt (i alle fall ikke nedsnødd) område å bevege seg på også på når det er kaldt ute. Det blir fint å kunne feste plasten midtveis.

Lohmann-høner tåler mye kulde på dagtid bare de skjermes mot nedbør og vind.

Revenettingen er festet til reisverket og terrassen under med kramper som er hamret inn i treverket. De sitter. Vi har ca. 20 cm mellom krampene, og av og til en stift i mellom av rent kosmetiske årsaker.

Nye høner!

Og så har vi skaffet tre nye høner: hvite Lohmann denne gangen. Foreløpig er de ganske «ville», eller engstelige, sky. De er redde for oss når vi kommer med maten og piler opp i natthuset. Men vi får lov å sitte tett inntil den nye nettingen rundt buret nå, mens de tipper rolig omrking eller ligger og koser seg i halmen på innsiden. Nysgjerrige og noe nærgående skjærer og katter i nabolaget gjør nok også at de nye jentene sliter litt med å finne roen. Om ikke lenge, når de kjenner seg trygge og vet hvor de får mat, kommer vi til å slippe dem ut i hagen på dagtid. I alle fall når vi er hjemme og i nærheten (og kan holde skjærer, katter og det som langt verre er på avstand). Det gleder vi oss til.

Hønene var 15 uker da vi fikk dem; om 4–6 uker blir det egne egg under dillen på skiva i bokashihagen igjen. DET gleder vi oss også til. Veldig.

Hønsegjødsel i hagen

Vi bruker hønsegjødselen som hønene produserer, i kjøkkenhagene våre. Det er skikkelig krutt! Man skal være litt varsom: Du kan risikere å «brenne» plantevekstene ved for høye doseringer av fersk hønsegjødsel. Hønsemøkk har lav C/N-ratio (forholdet mellom karbon og nitrogen): den ligger på ca. 7.  Hønsegjødsel inneholder altså veldig mye nitrogen. Nitrogen er kjempeviktig for plantenes vekst, men det kan være vanskelig å dosere fersk hønsegjødsel riktig. Vi har også lest advarsler mot å dyrke grønnsaker som små barn skal spise, direkte i jord blandet med fersk hønsemøkk på grunn av forekomst av skadelige bakterier. Imidlertid vet vi at veldig mange bruker hønsemøkka si i hagen. Vi bruker også alt, med litt forsiktighet.

Halm og møkk fra hønsehuset samles for det meste i sekker hos oss. Vi bruker den sjelden direkte. Men det kan ta opptil to år før dette er tilstrekkelig omdannet til jord av seg selv. Det synes vi er lenge, og det blir ganske plasskrevende. Slik bruker vi hønsemøkk i hagen raskere:

Varmbenk

Når vi skal lage varmbenk i februar, trenger vi ganske mye halm i tillegg til fersk hestemøkk. For varmeutviklingen i benken er det en fordel om halmen også inneholder en del urinstoffer, og det gjør halmen fra hønsehuset. Perfekt! Vi samler halm og møkk fra hønsehuset i søppelsekker gjennom senhøsten og vinteren, og bruker det i varmbenken i februar.

Flis fungerer ikke like bra som halm i en varmbenk. Hos oss gjør det at vi foretrekker å bruke halm i hønsehuset.

Grunngjødsling i hagen

Når vi skal bygge nye bed på våren (det blir alltid noen utvidelser i kjøkkenhagen), eller som grunngjødsling nedenfra i pallekarmene, legger vi brent hestemøkk, hønsemøkk og halm fra varmbenken i bunnen av bedene. Det gir et skikkelig godt næringsgrunnlag for sesongen. I eksisterende bed løfter vi bort et godt lag med jord og fyller på: materiale fra varmbenken, bokashi, tang, ugress. Vi tar det vi har av gjødsel og organisk materiale.

Det hender også at vi bruker hønsegjødselen rundt kanten av bedene, eller på jord hvor vi ikke dyrker spiselige grønnsaker denne sesongen: I bed hvor vi dyrker grønngjødsel, for eksempel.

Og noe samler vi i sekker til høstonna i hagen.

Hagebloggerens tre hønetips

Hageblogger Sara Bäckmo bruker også halm fra hønsehuset i varmbenker; men hun har i tillegg to gode tips til hvordan du kan bruke hønsegjødsel i hagen – og omdanne den til jord – direkte på vokseplassen, uten å måtte dyrke direkte i jord som inneholder (for) fersk hønsemøkk.

Se hvordan hun gjør:

Regelverket

Praksisene referert her er basert på noen egne og mange svenske erfaringer med bokashi og høner. Dette er private erfaringer; bokashistrø er ikke søkt godkjent som næringsmiddel for dyr, og vi selger strø til hjemmekompostering av matavfall – ikke som dyrefôr. Bokashistrø er imidlertid godkjent for bruk i hønsehus som «bedding»/strø i Sverige, og hønene elsker det. Resten kan man jo tenke seg til (små sporven gjeng i tunet): det «tippes» både korn og bokashistrø hos oss.

EM (mikroorganismene i bokashistrøet) er mye benyttet i dyrefôr internasjonalt. For eksempel selges produkter til hest i Sverige.

Hva ER bokashistrø egentlig?

Bokashistrø fra bokashinorge.no er fremstilt av hvetekli, vann, sukkerrørsmelasse og fem naturlige mikroorganismer (= Effektive Mikroorganismer, EM-1) gjennom en gjæringsprosess. De fem mikrobene er:

  • Lactobacillus plantarum. En vanlig melkesyrebakterie. Probiotisk.
  • Lactobacillus caseï. Også en vanlig melkesyrebatkerie, brukes i fremstilling av ost og som probiotika.
  • Saccharomyces cerevisiae. Gjærsopp som brukes i baking, øl- og vinproduksjon og finnes naturlig i magen.
  • Rhodopsuedomonas paulistrus. Kjempeviktig bakterie som finnes naturlig i jord og vann. Den benyttes aktivt i biosanering/-rensing for å bekjempe gifter og forurensning i jord og vann.
  • Rhodospirillum rubrum. En nyttig bakterie som finnes i vann, jord og avløp.