Det er ganske enkelt å lykkes med hvitløk. Det viktigste er å sørge for at du setter den i godt drenert jord så ikke feddene blir stående vått og råtner.
Setting
Når du skal dyrke egen hvitløk, husk å bruke settehvitløk, ikke hvitløk fra matbutikken. For det første kan du få med plantesykdommer på kjøpet, og for det andre er det ikke sikkert at hvitløken fra Rema trives noe særlig i norsk klima eller spirer som den skal.
Settehvitløken skal være sertifisert virustestet og sykdomsfri. Hver løk har som regel 8-12 fedd, som blir til hver sin nye hvitløk. Du trenger dermed få setteløker for å fylle en pallekarm!
Sett feddene med spissen opp og med cirka 10 cm mellomrom. De skal stå 5-6 cm dypt i jorda. Avhengig av hvor du bor bør du sette hvitløken i september, oktober eller november. Helst skal det være 4 uker fra du setter løkene til jorda fryser ordentlig til, men det kan være litt vrient å beregne helt nøyaktig. Lar frosten vente på seg kan du oppleve at hvitløken spirer allerede på høsten, men det går heldigvis som regel veldig fint likevel – spirene tåler mye frost.
Sett gjerne hvitløksfeddene på en lun og varm plass. Dekk over jorda med et godt lag høstløv eller lignende, så feddene ligger litt mer beskyttet.
Hvis du ikke rekker å sette hvitløk om høsten kan du sette dem på våren så fort telen går, men da er ofte resultatet litt mer varierende.
Gjødsling på vekstplassen
Hvitløken har grunne røtter, så det er viktig at du har næring i det øverste jordlaget også. Vi synes ofte det enkleste er å grave ned en bøtte eller to med bokashi i pallekarmen en måneds tid før vi skal sette løk, for så å rote godt i jorda før vi setter løken. Da havner noe av den ferdig omdannede bokashijorda lenger opp så hvitløken kan nyttegjøre seg av den.
For at jorda skal bli løs og luftig nok, blander vi også gjerne inn annet organisk materiale – som biokull, løv, gressklipp og tang. Har du veldig tung leirjord bør du også vurdere å blande inn sand.
Å sette hvitløken i pallekarmer eller store potter er lurt hvis det blir veldig vått om vinteren der du bor, eventuelt kan du lage noen forhøyninger på bakken der du setter løken så vannet kan renne unna.
Så snart du får gressklipp tilgjengelig om våren bør du dekke jorda godt rundt hvitløken. Det tilfører mer næring etterhvert som det brytes ned, samtidig som det hindrer ugress. Hvitløk konkurrerer dårlig mot ugress, samtidig som det lange tynne hvitløksgresset ikke skygger ut noen andre planter, så uten ordentlig jorddekke vil det bli mye luking og små hvitløk.
Vann ukentlig med bokashivæske spedd ut 1:100. Som en gjennomsnittlig pekepinn vil du trenge cirka 1 liter uttynnet bokashivæske per kvadratmeter.
I månedsskiftet mai-juni kan du også godt gi hvitløken en god runde neslevann for litt ekstra nitrogen.
Når blir det mat?
Hvitløken kan høstes når som helst og kan spises før løken deler seg i fedd, så du kan egentlig begynne å høste så tidlig du vil. Men hvitløken som skal tørkes og lagres for bruk gjennom vinterhalvåret bør høstes når de nederste bladene gulner og visner. Det skjer som regel i juli eller august.
Børst av jorda og la hvitløken henge til tørk på en luftig plass. Deretter kan den holde seg lenge i romtemperatur.
PS: Du kan få litt mat ut av hvitløken om høsten også! Hvis du har noen fedd til overs etter å ha satt hvitløk ute, kan du sette dem tett i tett i en potte og plassere den inne. Snart begynner det å vokse opp hvitløksgress som du kan klippe ned flere ganger og bruke litt tilsvarende gressløk.
Skadedyr
Hvitløk er ikke spesielt utsatt for noe som helst – den verste "fienden" er at den blir stående for vått og kaldt.
// AS